<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-NT7T3W7" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp

Vent ikke for lenge om noen skylder deg penger

Vent ikke for lenge om noen skylder deg penger. Kravet kan gå tapt. Regelverket er for komplisert, sier Føyen-partner Jacob Solheim, som synes Norge bør innføre en enklere svensk modell.

Tvister om frister: Partner Jacob Solheim (t.v.) og advokatfullmektigene Annabel Gåsvand og Sondre Kvikne Dotterud i Føyen, kan det meste om foreldelseslovens mange åpninger for å få penger man mener man har krav på. Foto: Thomas Bjørnflaten
Næringsliv

Foreldelsesfrist.

Bare det å si ordet kan få tungen til taleføre mennesker til å krølle seg. De som må forholde seg til de 32 paragrafene i “Lov om foreldelse av fordringer”, kan fort oppleve enda mer krøll – som i verste fall kan ende i en rettssal.

I utgangspunktet er foreldelsesloven er nyttig lov, som gir både de som mener de har krav på et pengebeløp og de som blir krevd for penger, en rekke rettigheter.

Tiden har løpt fra loven

Dagens lov fikk vi for litt over 40 år siden. Da den kom, var den moderne og målrettet for de pengekravtvistene som verserte i samfunnet ved inngangen til jappetiden og 80-tallet. Loven skulle forenkle prosessen med å forfølge krav. 

– Men verden er ikke lik i dag. Mye er endret i løpet av disse årene, både faglig og teknisk. Nå er prosjekter større og mer komplisert, og det tar lengre tid å finne ut av hva som er feil og hvem som er ansvarlig, sier Jacob Solheim.

Han er partner i advokatfirmaet Føyen, og må stadig forholde seg til foreldelsesloven når han bistår sine klienter.

Folk handler ikke lenger bare i sin lokale butikk, men fra nettsider hvor selgerne er i en annen verdensdel. I dagens samfunn med netthandel og internasjonale aktører kan det være vanskelig å forholde seg til ulike jurisdiksjoner med ulike foreldelsesregler og -frister.

– Loven er derfor ikke nødvendigvis like treffende i dag. Praksis viser at den norske foreldelseslovens frister kan være for korte, sier Solheim.

Loven favner vidt

Solheim jobber med bolig- og næringseiendom. Klienter får hjelp med eiendomstransaksjoner, eiendomsutvikling, entrepriserett, leieforhold og andre spørsmål om fast eiendoms rettsforhold. Kontraktsrett er derfor også en viktig del av hans arbeidshverdag.

To av hans kolleger er advokatfullmektigene Annabel Gåsvand og Sondre Kvikne Dotterud. Hun har studert foreldelsesloven grundig. Hun skrev en masteravhandling som handlet om foreldelsesfristens utgangspunkt for erstatningskrav mot rådgivere i entrepriseprosjekter.

For det er mange aktører som kan bli holdt ansvarlig når noen mener de har et pengekrav. Det er ikke bare en byggherre eller en entreprenør som kan forfølges og holdes ansvarlig.

Også leverandører, arkitekter, byggkonsulenter, advokater, eiendomsmeglere og folk innen regnskap og revisjon kan bli ansvarliggjort.

Og det er ikke bare innen bygg og eiendom at loven brukes. Den er aktuell for det meste, og ikke bare saker som involverer næringslivet og offentlige etater, men også privatpersoner.

Kanskje vil du holde en butikk som har solgt en mangelfull eller defekt vare ansvarlig, et forsikringsselskap, en investeringsrådgiver, en bank, arbeidsgiveren din eller noen du har gjort en handel med på Finn.no. Ja, kanskje du også må forfølge en venn eller et familiemedlem du har lånt penger til privat som du ikke har fått tilbake. I alle tilfeller, og mange flere, kommer foreldelsesloven til nytte.

Setter en strek

– Hvorfor har man loven?

– Alle typer krav må til slutt må få en avklaring eller opphøre. De skal ikke kunne holdes i live til evig tid, og det gjelder alle typer krav, sier Gåsvand.

Loven er heller ikke bare ment å beskytte den som har et krav, men også den som får et krav mot seg.

– En skyldner som har innrettet seg etter en tilstand og ikke tror at et krav vil bli krevd, må på et tidspunkt kunne få sette en strek for sine forpliktelser. Enten det er fordi et prosjekt eller regnskap skal avsluttes, en garantiperiode utløper eller et firma skal selges eller kanskje avvikles. Eksemplene er mange, sier Gåsvand.

Det er tre premisser som ligger til grunn når man skal forholde seg til foreldelsesloven.

– Man må forstå når foreldelsesfristen starter å løpe, hvor lang den aktuelle fristen er og hvordan fristen kan avbrytes, sier Solheim.

– Den alminnelige foreldelsesfristen er tre år, men så er det mange særskilte unntak, sier Dotterud.

Avbrytes en foreldelsesfrist, bringes saken inn i et nytt rettslig spor, og partene får ro til å behandle en sak i ordnende former. Men det er lett å trå feil.

– Går man ikke riktig frem, kan man tape det man trodde var et opplagt krav. Av og til opplever enkelte at skyldnere som har et krav mot seg, bevisst trenerer en prosess og spekulerer i at tiden skal renne ut, sier Dotterud.

Fare for forveksling

For å unngå slike feiltrinn må man ha kunnskap om lovverket eller engasjere en advokat. Men man må selvsagt også vurdere kostnaden opp mot gevinsten, om man bruker advokat.

– Et godt råd er å si fra så tidlig som mulig, men selv om man sier fra om feil og mangler, og da helst skriftlig, så avbryter man ikke foreldelsesfristen, sier Gåsvand.

Menigmann, og også mange bedrifter, er nemlig ikke klar over at det er forskjell på en reklamasjonsfrist for å melde en mangel eller skade og foreldelsesfristen for et krav.

– Man avbryter ikke automatisk foreldelsesfristen ved å reklamere. Fristen løper til den avbrytes på korrekt vis, sier Dotterud.

– Det kan skje på flere måter, men det vanlige er å ta rettslige skritt ved å sende en stevning eller ta ut en forliksklage, sier Gåsvand.

Man kan også få en innrømmelse fra skyldneren at man har et krav mot vedkommende.

– Få den skriftlig, og pass på at skyldneren uttrykkelig erkjenner kravet. Er ikke erkjennelsen uttrykkelig, kan man møte på problemer senere, sier Dotterud.

Får man en uttrykkelig erkjennelse fra skyldner, starter treårsfristen for å forfølge kravet videre.

Viktig å huske på

 

Grunnregelen for foreldelsesfrister er som nevnt tre år fra fristen starter å løpe. Men noen krav har andre foreldelsesfrister.

Det er 10 års foreldelsesfrist for gjeldsbrev, pengelån, pensjon, domskrav og fordringer registrert i et verdipapirregister. Det er 20 års foreldelsesfrist for innskudd i banker hvor kontoen ikke er i bruk, og renter på slike bankinnskudd.

Rådgivning og forsikring

Har man fått og fulgt et råd fra en advokat, revisor eller regnskapsfører, så begynner fristen å løpe den dagen det viser seg at rådet ikke var så lurt likevel. Det kan skje mange år etterpå, når skattemyndighetene banker på døren og gjennomfører et bokettersyn.

Krav mot forsikringsselskaper blir ikke foreldet hvis ikke selskapet selv tydelig i brevs form varsler kunden at foreldelse kan inntre. Foreldelsesfristen er da seks måneder fra varselbrevet ble sendt kunden.

Er et selskap oppløst, men det oppdages udekkede forpliktelser, så kan det ramme de ansvarlige i selskapet også etter at firmaet ble nedlagt.

Avbryter man ikke krav innen fristen er ute, er utgangspunktet at kravet er tapt og ikke kan inndrives. Men ingen regel uten unntak.

Ulike starttidspunkt

Fristen for å klage på en entreprise starter å løpe fra den dagen man overtar et bygg som er oppført. Oppdager man mange år senere en feil eller mangel, kan man likevel fremme et krav etter treårsfristen. Tidsfristen for å melde fra da, utsettes til det tidspunktet man fikk eller burde ha skaffet seg nødvendig kunnskap om kravet eller hvem som skyldneren er. Kravshaver får ett år på å avbryte fristen fra den nødvendige kunnskapen ble kjent.

Enkelt forklart vil foreldelsesfristen i slike tilfeller senest starte å løpe fra det tidspunkt kravshaver fikk kunnskap, og tidligst fra det tidspunkt han burde skaffet seg kunnskap.

Noen ganger er det enklere. Kjøper du en TV hos Elkjøp og plugger den i veggen samme kveld du kommer hjem fra butikken, så er kjøpsdatoen utgangspunktet for foreldelsesfristen. Kjøper du en TV på nett, så er det først når du har hentet varen på Posten at fristen begynner å løpe.

Kontraktsforhold

Det går et skille mellom krav i kontraktsforhold og krav utenfor kontraktsforhold. Det kan få betydning for når foreldelsesfristen starter. Krav i kontraktsforhold handler om mislighold av kontrakt. Krav utenfor kontraktsforhold handler om skadeserstatning.

Et eksempel handler om to kunder i en lampebutikk. Den ene kjøper en lysekrone, og foreldelsesfristen er fra kjøpstidspunktet. Den andre kunden får en lysekrone som faller ned fra butikktaket i hodet, og blir delvis ufør. Skaden har da skjedd utenfor et kontraktsforhold, uansett om kunden har rukket å handle i butikken eller ei.

Selv om kunden der og da har kunnskap om at man er skadd og hvem som driver butikken, kan det ta tid å kartlegge det helsemessige skadeomfanget og årsaken til ulykken. Først når delvis uførhet er påvist og man vet hvem som er ansvarlig for at lampen løsnet, starter foreldelsesfristene å løpe.

Avtal utvidet frist

Overholdes ikke frister som er nevnt, er kravet i utgangspunktet tapt. Men det finnes tilfeller som gjør at kravet likevel er i behold. Undersøk med advokat om du er usikker.

Husk at foreldelsesfristen er objektiv. Den tar i liten grad hensyn til subjektive forhold. Et stort krav er likestilt med et lite krav, og selv om det kan virke urimelig å miste et krav, så vektlegges ikke slikt argument.

Er det god dialog mellom partene, så kan man bli enige om å utsette foreldelsesfristen. Få enigheten ned på papiret og skriv en tydelig avtale som omfatter alt.

Tvist kan bli kostbar

Solheim mener terskelen for å avbryte en frist i Norge er for høy. Følger man et rettslig spor, kan det bli kostbart. Noen har rettshjelpsdekning i forsikringene sine, men den summen kan fort bli oppbrukt. En stevning kan også oppfattes svært negativt og fiendtlig av motparten om man fortsatt forhandler.

– Det har vært tatt opp flere ganger gjennom årenes løp at dagens lov fungerer dårlig, men lite er gjort for å bedre situasjonen, sier Solheim.

– Det er gjort noen presiseringer i lovteksten og i andre lover, men det er ikke foretatt noen større endringer. Det burde skje, for samfunnet er rett og slett mer komplisert i dag enn før, sier Gåsvand.

Rettstvister er større og krever mer tid og ressurser enn tidligere. Det er heller ikke alltid opplagt hvem man skal rette kravet mot. Mye tid brukes for å avklare ansvarsforhold, og mange strekker seg langt ved å prøve å rette feil og mangler.

– Det er jo fint at man er løsningsorientert, men tiden kan løpe fra deg. Om man gjennom en slik langdryg prosess oppdager at man er på feil spor, og ikke har tatt rettslige skritt tidligere, så kan et legitimt krav plutselig være foreldet og uten verdi lenger, sier Solheim.

Ønsker svensk modell

I Sverige er regelverket annerledes. Foreldelsesfristen avbrytes ved at kravshaveren varsler et krav til skyldneren.

– Vi mener den svenske ordningen er bedre enn den norske. Her i landet må man i de fleste tilfeller involvere rettsapparatet.

Den svenske modellen er lik den man i Norge bruker for å benytte seg av reklamasjonsfristen.

– Men på vår side av grensen er reklamasjonsfristen og foreldelsesfristen to forskjellige frister som lever både parallelt og hvert sitt liv, sier Solheim.

Han mener den svenske måten å forholde seg til det å avbryte en foreldelsesfrist på er enklere, og hvem som helst kan gjennomføre den. Man trenger ikke hyre en advokat.

– Avbrytelse av de parallelle fristene er også i overensstemmelse og innebærer ingen felle for den som har et krav. Avbrytelse av reklamasjon innebærer også en avbrytelse av foreldelse, sier Solheim.

I Norge ender langt flere tvister om frister i retten enn i nabolandet vårt.

– Måten man går frem på for å avbryte foreldelsesfristen er nok trolig også en av årsakene til at det er betydelig færre tvister om foreldelsestvister i svensk rett enn i norsk rett, sier Solheim.