Med dette som bakteppe fant to omstridte transaksjoner sted:
- OHTs bankforbindelse, Crédit Agricole, tok kontroll over selskapets eiendeler og solgte dem videre til Blystad. Ifølge Spars advokater var hensikten at et søsterselskap av GCL så skulle kjøpe tilbake de underliggende verdiene til en betydelig høyere pris, mot at opsjonen bortfalt, men gjennom et søsterselskap. Her oppsto det imidlertid en konflikt mellom Blystad-siden og kineserne som i retten har blitt beskrevet som “full krig”.
- Det ble så inngått en forliksavtale mellom kineserne og Blystad-systemet. Denne innebar at verdier ble tilbakeført, samtidig som opsjonen falt bort. Til gjengjeld fikk Blystad en større eierandel enn tidligere.
Tapte i tingretten
Den siste transaksjonen ser ut til å ha forlikt Blystad og GCL, men var problematisk for Spar Shipping, som hadde arrest i GCLs eierandel i OHT. En betydelig del av de tilbakeførte verdiene ble nemlig lagt i et søsterselskap av GCL, kalt Oceanus. Fra å ha pant i 60 prosent av de underliggende verdiene før tvangssalget og forliket, endte Spar opp med pant i et indirekte eierskap på 20 prosent.
Fikk betalt: Reder Arne Blystad endte opp med en større eierandel i de omstridte skipene etter en lang dragkamp. Foto: Iván Kverme
“For Spar var og er resultatet av disse transaksjonene at verdien av utleggs- og arrestobjektet – aksjene i Lotus (OHT, journ. anm.) – ble sterkt svekket, og at Spars dekningsmuligheter er forringet”, skriver Spar-siden i sitt sluttinnlegg til lagmannsretten.
Spar mener også at forliket medførte at Blystad fikk oppgjør som usikret kreditor, på bekostning av kreditorer med sikkerhet.
Da saken var oppe i Oslo tingrett i 2019, vant imidlertid ikke Spar frem. Dommen er interessant lesning og underbygger langt på vei Spars oppfattelse av tvangssalget, men dommeren mente likevel ikke at det var grunn til å forfølge tankegangen om et rettsstridig samarbeid mellom Blystad-siden, banken og GCL, da det ikke fantes noe realisert tap.
“Absurd opplevelse”
Nå er imidlertid de aktuelle aksjene tvangssolgt, og ifølge Spar kan det konstateres et tap på i underkant av 40 millioner kroner. Dette krever de nå erstatning for fra Oceanus, samt en brite som bisto GCL i forhandlingene med Blystad. Spar mener sistnevnte både var involvert i forkant av tvangssalget og instrumentell i den påfølgende forliksavtalen.
Motparten anfører at det er normal kommersiell motpartsrisiko som har materialisert seg for Spar, og at Spar uansett ikke har lidd noe økonomisk tap, da selskapet har fått dekning for mer enn hovedstolen i kravet. Videre avvises det at briten hadde kjennskap til noen misligheter før tvangssalget, og det argumenteres for at forliket var en forsvarlig og rettmessig transaksjon.
“For mine klienter er dette en mildt absurd opplevelse. Det er ingen tegn på kritikk mot hverken Oceanus eller (den saksøkte briten) i tingrettens dom. Likevel har Spar valgt å frafalle kravene mot samtlige øvrige saksøkte, og dekke deres fulle sakskostnader, mens de fortsetter forfølgelsen mot mine klienter. Det er ikke helt enkelt å forstå Spars strategi eller argumentasjon, men vi legger til grunn at utfallet vil bli som i de øvrige rettsavgjørelsene som har vært de siste fem årene, hvor Spar har blitt pålagt å dekke våre sakskostnader fullt ut,” skriver advokat Thomas G. Naaslund i Wiersholm i en e-post.
Det har ikke lykkes Kapital å få en kommentar fra Spars advokater i sakens anledning.