Flest i fornybar – rekord i IT og telekom

Det er snart duket for den årlige kåringen av Norges beste analytikere, som vil bli publisert i Kapital 02/22. Men der du fortsatt må vente en liten stund for å finne ut av hvem investorene har stemt på, kan vi her presentere litt statistikk over hva som dekkes i det norske analysemiljøet. 

Tanken er at meglerhusenes nominasjoner til kåringen kan si noe om hva som står øverst på agendaen til aktørene i markedet, både på analyse- og investeringssiden. Og i tallene er det noen tydelige trender som peker seg ut.

Et av de mest bemerkelsesverdige funnene er at fornybar nå er analyseområdet med flest nominasjoner. Det har vært i solid vekst siden det ble innført som en egen kategori for tre år siden, og sysselsetter nå 31 analytikere. Til sammenligning er det 20 nominerte i oljekategorien, 13 analytikere som dekker oppdrettsselskapene og elleve innen eiendom.

Mange børsnoteringer

Veksten innen fornybaranalyse kan tilskrives at det de siste årene har vært spesielt stor interesse for investeringer med ESG-profil (miljømessige, sosiale og styringsmessige forhold), og dermed høy markedsaktivitet. I tillegg kan man se for seg at bredden på feltet og organisatoriske forhold i meglerhusene spiller inn.

– Mye av dette skyldes selvfølgelig den høye aktiviteten i kapitalmarkedet og rekordmange nye noteringer. Når antall børsnoterte selskaper innenfor denne kategorien øker, krever det også mer analysekapasitet. Samtidig observerer man jo at flere gamle travere i olje- og offshoreanalyse har søkt lykken ved å vri profilen sin mot fornybart, sier Jørgen Bruaset i Nordea, og nevner også at fornybar er en bred kategori med mange nisjer og undersektorer som krever ulik kompetanse.

Analysesjefene John Olaisen i ABG Sundal Collier og Eirik Haavaldsen i Pareto Securities mener også at fornybaranalytikerens fremvekst speiler den generelle utviklingen i det norske kapitalmarkedet.

– Vi har vel hatt nærmere 120 børsnoteringer i 2020/21, der en klar overvekt har vært enten teknologi eller fornybar energi. I mange år var Oslo Børs først og fremst en råvarebørs, men dette har endret seg veldig. Innen fornybar er det jo også et ganske bredt spekter av segmenter, med alt fra tradisjonelle kraftprodusenter til cleantech-spillere som opererer i ganske snevre nisjer. Så det er naturlig at man har måttet reallokere mye ressurser for å få et godt nok overblikk, sier sistnevnte.

Venter formidabel vekst

Analysesjef Alexander Jost i Arctic Securities viser til at de globale målsetningene om utslippsreduksjoner er ventet å føre til formidabel vekst i fornybarsektoren de neste tiårene. Ifølge Det internasjonale energibyrået kreves det årlige investeringer på rundt 4.000 milliarder dollar innen 2030 for å nå målet om netto nullutslipp ved midten av det inneværende århundret.

Alle de deltagende meglerhusene har meldt på fornybaranalytikere til kåringen, men aller finner man flest i Arctic. Det er ikke tilfeldig, opplyser Jost.

– I Arctic har vi fornybart som et av kjerneområdene våre fremover. Vi har derfor hatt en stor utvidelse i medarbeidere både på corporate finance og i analyseavdelingen. Målsetningen vår er å besitte den beste kunnskapen på området, og derfor har vi valgt å opparbeide oss ekspertkunnskap innenfor de forskjellige fornybarsektorene, som vind, sol, batterier og hydrogen, sier han.

Jost mener det er logisk å spre denne kompetansen på flere hoder.

– Skal du bli best, må du spesialisere deg. En solaksje er fundamentalt annerledes enn for eksempel et hydrogenselskap. Derfor har vi valgt å ha mange analytikere som alle har fokus på sin nisje eller sektor innenfor gruppen, sier analysesjefen.

Rekord i IT og telekom

Av øvrige funn i Kapitals uhøytidelige statistikk er det verdt å merke seg at det har kommet inn rekordmange nominasjoner innen IT og telekom. Også på dette området har det vært hektisk børsaktivitet de siste årene, blant annet drevet av et løft i digitaliseringen under den globale coronapandemien, med flere noteringer og stigende prising.

I motsatt ende av skalaen kan man skimte en viss tilbakegang innen offshore, sett over de siste tre årene. Dette var opprinnelig to ulike kategorier i Kapitals kåring, subsea og stål, som ble slått sammen etter 2019. Da var det 30 unike analytikere som dekket offshorenæringen, i år er det 21.

– Igjen er dette en funksjon av hva som skjer i kapitalmarkedet og hvilke typer selskaper investorene har appetitt på. Strammere linje på ESG-profilen i forvaltningsmandatet ekskluderer offshore for mange, og da blir det også mindre behov for analytikere med denne profilen. På motsatt side var det for fem år siden et begrenset antall noterte IT- og telekomselskaper i Norge. Men dette har endret seg markant, med høy aktivitet på Euronext Growth, samt flere norske enhjørninger og vellykkede scale-ups som har vokst frem de siste årene, sier Jørgen Bruaset.

– Må tilpasse seg

Eirik Haavaldsen mener at offshoresektoren egentlig har vært i en strukturell tilbakegang siden oljeprisfallet 2014.

– Store selskaper har forsvunnet helt, så det er jo langt færre aksjer å følge. Det er akkurat sånn for aksjeanalytikere som det er for selskapene – man må tilpasse og utvikle seg, og det ser vi  gjennom at mange tidligere olje- og oljeserviceanalytikere nå følger fornybar energi, sier han.

Analysesjefen i Artic Securities mener nedgangen i offshore har fulgt et klassisk mønster for sykliske bransjer, og at tiden vil vise om det også er strukturelle forhold som har gjort seg gjeldende. Han trekker imidlertid også frem det økende grønne fokuset, samt at det har blitt færre interessante investeringsobjekter i offshoresektoren.

– Mange av selskapene er fortsatt tynget med en altfor stor gjeldsbyrde, noe som gjør flere av aksjene uinvesterbare for mange institusjoner, sier han.

– Behov for diskusjonspartner

Et gledelig poeng er at det i sum er vanskelig å se noen markant tilbakegang i den norske analysedekningen. I vårt tallmateriale, som går fem år tilbake i tid, har det blitt flere og færre analytikere i omtrent like mange kategorier.

– Norge har det mest fragmenterte og kanskje det mest kompetitive kapitalmarkedet i Norden, men med høy markedsaktivitet og god kapitalflyt til aktiv forvaltning viser det seg igjen at det er behov for en kvalifisert diskusjonspartner til å navigere seg gjennom en overveldende mengde tilgjengelig informasjon i markedet, sier Bruaset.

Utviklingen er kanskje noe overraskende, gitt at innføringen av EUs finansmarkedsdirektiv, kjent som Mifid 2, var ventet å få negative konsekvenser for analysehusene. Direktivet innebar blant annet at analysevirksomhet ikke kunne finansieres som tidligere, eksempelvis via kurtasje. Skeptikerne fryktet at resultatet ville bli lavere betalingsvilje og kraftig reduserte inntekter for meglerhusene, færre kunder og avskalling i bransjen. 

Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndighet gjennomgikk tidligere i år forskningen på området, og fant flere studier som viser at Mifid 2 har ført til en generell nedgang i analysedekningen. Ifølge én kilde har større selskaper i EU i snitt opplevd en reduksjon på 1,55 i antall analytikere som dekker dem. Mindre selskaper har kun opplevd en reduksjon på 0,22 analytikere, men da selvfølgelig fra et i utgangspunktet lavere nivå.

Ansetter flere

Det er likevel verdt å merke seg at endringene er ganske små, og det er flere lyspunkter i undersøkelsen. En tendens er at kvaliteten på analysene har gått opp – en studie publisert i Journal of Financial Economics i fjor viser at analytikerne treffer bedre, mens et notat fra Rotman School of Management skrevet i 2020 konkluderer med at anbefalingene deres er mer lønnsomme for investorene og skaper større markedsreaksjoner.

Eirik Haavaldsen forteller at det langt fra er noen krisestemning på kontoret deres.

– I Pareto har vi flere analytikere enn noen gang, og kommer til å ansette flere. Mifid 2 har nok hatt endel mindre påvirkning på bransjen enn man fryktet, selv om vi tror at de større spillerne blir relativt sterkere, sier han.

John Olaisen minner imidlertid om at de to siste årene har vært veldig gode år i aksjemarkedet, hvor både kurser og omsetningen har steget, og det har kommet til mange nye selskaper.

– Det er da naturlig at analysedekningen holdes oppe. Jeg er mer overrasket over at det ikke var en nedgang i årene før 2020. For øvrig vil jeg tro at hver analytiker dekker flere selskaper nå enn for fem–seks år siden. Det kan bety at kvaliteten på estimatene og analysene er noe lavere enn før, sier han.