Gjestekommentar: Herman Følling Ness i Malling & Co
Vår forrige artikkel “Sentralbankrulett” henviste til de raske og kraftige endringene i forutsetningene som verdens sentralbanker måtte forholde seg til over sommeren, og hvilke signaler som var spesielt viktige å følge med på i Pengepolitisk rapport (PPR) fra Norges Bank. Men som nevnt er det større usikkerhet i utvikling i inflasjon og renter enn på lenge. Dilemmaet Norges Bank altså står overfor mellom inflasjonsmålet og målet om høy og stabil produksjon og sysselsetting, påvirker utsiktene for næringseiendom i Norge i stor grad.
Kommer yieldene etter hvert ned?
I en liten, åpen økonomi som Norge er økonomiske vekstutsikter tett bundet opp til utenlandske forhold. Vi kommer ikke unna at den amerikanske sentralbanken er toneangivende for både vår egen økonomi, og våre nærmeste handelspartnere. Den amerikanske sentralbanken fikk tidligere i høst noen signaler om at de begynner å få bukt med inflasjonen, og aksjemarkedet reagerte med vekst gjennom hele november på troen om avtagende renter. Så kom imidlertid signalene som viser styrke i økonomien igjen. I begynnelsen av desember kom ISM-indeksen for november inn overraskende høyt, og frykten tiltok i aksjemarkedet. Allerede i vår inverterte rentekurven, men i månedsskiftet november/desember har den negative differansen mellom lange og korte renter igjen økt. Dette er historisk et av de sikreste tegnene på resesjon, og dermed har også Fed et ordentlig dilemma. Skal man styre mot en forhåpentligvis myk landing og mild resesjon ved forsiktig rentesetting fremover, eller skal man kline til og få bukt med inflasjonen på bekostning av økt fare for dyp resesjon? Jay Powell sitter med sitt svar, Ida Wolden Bache må ta impulsene som kommer, og styre en norsk økonomi som på visse områder allerede viser store svakhetstegn, slik som boligmarkedet og tilbakemeldingene fra regionalt nettverk. Inflasjonsspøkelset henger der likevel, selv om noen utvalgte segmenter vakler, og det er flere sterke drivere inn i 2023.