En konsertsal vendt mot Mekka

“Umiddelbart kan nok ‘Oslo Spektrum’ virke som en noe kjønnsløs betegnelse. Så får vi håpe at navnet får identitet når hallen kommer i bruk.”

Det skrev Aftenposten Aften 20. august 1988, da det ble klart hva den nye byhallen skulle hete. Navnet kunne også blitt “Olavshallen”, “Oslo Arena”, “Oslo Amfi”, “Forum Oslo”, “Nansenhallen” og “Valhall”, men til slutt var det 21 år gamle Lillian Børresen fra Hammersborg som stakk av med seieren i navnekonkurransen og kunne stikke av gårde med kjæresten på én ukes ferie til New York.

At den nye og etterlengtede byhallen ikke kunne hete nettopp det, var på grunn av utlendinger. Lederen for Oslo Kongresskontor, Inger Raagholt, påpekte i Aftenposten at engelsktalende ikke ville skjønne hva som var poenget med en “farvelhall”.

For ikke snakke om alle tyskerne som ville tro de var kommet til himmelen: en gigantisk ølhall i det passende strøket Vaterland.

Snart 35 år senere er det knapt noen tvil om at navnet har fått sin egen identitet. “Spektrum” må sies å være en av Norges mest kjente bygninger. Nå står flerbrukshallen foran sin største utbygging siden dørene åpnet i 1991.

Stiftelsen Nova Spektrum, frem til 2021 kjent som Norges Varemesse, skal rive dagens kontorfløy og erstatte den med et kongressenter. I tillegg kommer et nytt kontorbygg med 28 etasjer – bare 40 centimeter lavere enn Radisson Blu Plaza Hotel. Totalt øker gulvplassen med rundt 30.000 kvadratmeter. Utbyggingsplanen ble banket igjennom i bystyret i april. Nova Spektrum har inngått et samarbeid med Aspelin Ramm for å realisere prosjektet.

– Det er snakk om en samlet investering på mellom to og tre milliarder kroner. Vi håper nærmere to, men det blir nok nærmere tre, sier Torstein Saksen, direktør for eiendomsutvikling i Nova Spektrum.

Oslos Madison Square Garden

Arkitektene for det nye prosjektet er de samme som tegnet det opprinnelige. Faktisk ble LPO Arkitekter etablert i forbindelse med den store Grønland–Vaterland-konkurransen i 1983 – som de altså vant.

– Vi foreslo begrepet “byhall”, sier Lars Haukeland (71), en av de tre LPO-gründerne.

Tomten etter gamle Vaterland skole var først avsatt til moské, men det var det ikke penger til. Så skulle det bli bussterminal der, men den endte som kjent opp i Schweigaards gate. Reguleringen sørget likevel for at Oslo Spektrum ble liggende vinkelrett mot Mekka. Forbildet var ikke Kaba, men et gresk-romersk amfi.

– Vi hentet veldig inspirasjon fra Madison Square Garden, en byarena midt i New York som forener idrett og rockekonserter. Det skulle være en urban arena midt i sentrum. Vi ønsket andre møteplasser i Spektrum også, men det var det ikke funding til. Før nå!

Møteplassen Haukeland sikter til er kongressenteret, som vil romme 17–18.000 kvadratmeter. Selve Spektrum, altså konserthallen, vil ikke bli berørt. Kun kontorfløyen ofres – en slags gjøkunge da komplekset i sin tid ble oppført med Oslo kommune som byggherre.

– Man brukte pengene fra salget av Vaterland, og så gikk pengepungen tom. Kommunen la til et kontorbygg for å spe på inntekten, sier Saksen.

Den nå temmelig uattraktive kontordelen ble oppført på en annen måte enn resten av bygget, selv om den ser helt integrert ut. Et utslag av perfekt fremsyn eller ren flaks? Vanskelig å si. Sannsynligvis et kostnadsspørsmål.

– Spektrum er bygget i plasstøpt betong, det er liksom “ferdig”. Kontorbygget er oppført i lettere, prefabrikkerte materialer, sier Haukeland.

Saksen innrømmer at det nye kontorbygget kommer av nøyaktig samme årsaker som sist.

– Tilleggsdelen er først og fremst en finansieringskilde. Det ligger ikke i stiftelsens mandat å bygge kontorer eller høyhus, men det var riktig her, sier han.

– Det er en stor arealøkning, men det er en av de mest sentrale tomtene i Oslo, så det er veldig gøy at vi får til en så sterk utnyttelse her. Vi gjenbruker dessuten et areal som allerede er disponert, sier Haukeland.

Horer og svindel

Helt siden 1600-tallet, da nederlandske seilskuter begynte å laste tømmer langs Akerselvas utløp og ga stedet navnet Waterland, har dette strøket hatt et tvilsomt rykte i hovedstaden. På 1800-tallet var det beryktet for prostitusjon og bondefangeri, og fra 1950-tallet og utover ble hele den pittoreske/forslummede (velg selv) bebyggelsen jevnet med jorden, hovedsakelig for at T-banen skulle bygges mellom Jernbanetorget og Tøyen.

Deretter fulgte en enda mer mistrøstig periode som brakkland.

– Det var helt tomt her. Dette området ble brukt til inntauing av biler, og det var bussparkering på Grønlands Torg, erindrer Haukeland.

Planene var mange, men etter at Postgirobygget og Brevterminalen kom i 1975, skjedde det lite før rushet kom rundt 1990 – med Oslo City, daværende Oslo Plaza Hotel, Galleri Oslo og Oslo Spektrum. 

Siden byhallen tidvis skulle fylles med ekstremt høy lyd, måtte mesteparten av fasaden være uten vinduer.

LPO foreslo i stedet en fasade med rundt 360.000 teglstein – én for hver innbygger i Oslo på tidspunktet – der trykkfragmenter laget av den tysk-norske kunstneren Rolf Nesch (1893–1975) ble preget inn i teglen.

Det enorme mursteinsbehovet holdt liv i tradisjonsrike Alna Teglverk noen år på overtid.

– Spektrum ble den siste leveransen fra teglverket, det var faktisk LPO som styrte produksjonen på slutten. Det var veldig gøy, og vi produserte 200.000 ekstra steiner som siden har ligget lagret i Nittedal, sier Haukeland.

– Hva for noe?

– De er spesiallaget til Oslo Spektrum og klausulert til det. Men de skal brukes nå. Hos oss er det de samme folkene som jobbet med det sist som skal gjøre det nå, forteller arkitekten, og ser oppriktig fornøyd ut.

En ny sjanse?

Langtidslagret murstein skal imidlertid ikke brukes til det som i norsk sammenheng blir en skyskraper. 

– Tårnet skal ha en likhet med Spektrum ved at fasaden introduserer farger i glasset og at den er inndelt som mosaikk. Det som er glasur i teglen er jo glass. Vi viderefører Spektrums rike fasade og prøver å gjenskape den også i selve tårnet, sier Haukeland.

– Arkitekturopprøret har allerede engasjert seg og mener dette blir grusomt?

– Dette er et av stedene i Oslo man kan tillate seg å bygge en høy bygning. Det har ligget i planene hele tiden. Det skal fremstå som at det er landet ovenfra og plassert forsiktig ned, at det reflekterer himmellyset. Vi tenker det vil bli et helt annerledes bidrag i området, sier Haukeland.

– Det er vanskelig å komme inn på smak og behag, Til slutt lander man på om man liker det eller ikke, og vi er fryktelig stolte av dette, sier Saksen.

– Vaterland er et temmelig utrivelig strøk – vil det bli veldig annerledes med dette prosjektet?

–  Dette er et bygg som starter en fornyelse her. Vaterland er et strøk ingen har brydd seg om å ta vare på. Det har ikke vært forvaltet, har ikke vært foredlet. Det er et område hvor alt som skjer, skjer på innsiden. Nå aktiviseres bygulvet, og nye Spektrum blir en slags stemmegaffel for hvordan utviklingen blir etter hvert, mener Haukeland.