– Definitivt nei, og vi sier det med en gang noen kommer inn døren her. Men du får igjen verdi i form av soltimer på fjorden, mye glede og skryt i båthavna, og kanskje blir båten mer lettsolgt om du vil kvitte deg med den. Om man skal koste på en gammel trebåt, bør man ha et langt eierperspektiv og gjøre det fordi man er glad i båten eller fordi familien trives med den. Mange av kundene våre legger ganske mye i båtene sine, og for dem er det utenkelig å kjøpe seg en vanlig landstedbåt eller lignende på båtmessen på Lillestrøm, smiler han.
Om man skal koste på en gammel trebåt, bør man ha et langt eierperspektiv og gjøre det fordi man er glad i båten eller fordi familien trives med den. Thomas Jobling, Sollerud Båtbyggeri & Slipp
Hallene tømmes hver vår
Hver høst tar selskapet inn tre–fire større restaureringsprosjekter, i tillegg til mange mindre jobber. For eksempel har det blitt populært å montere baugpropell på trebåter for å bedre manøvreringsevnen i trange havner. Det skjer særlig når nye generasjoner med mindre erfaring ved roret skal overta et familieklenodium. Om våren er store og små prosjekter ferdige, båtene er klare for levering til eierne, og hallene tømmes. Mens endel kunder har fulgt opp arbeidene tett underveis med mange besøk og kaffekopper, dukker andre opp til leveringsklar båt.
– Jeg tror lokasjonen vår har mye å si for endel kunder i Oslo-området. Den gjør det lett å følge opp prosjektene, noe mange synes er gøy og spennende, sier Jobling. Noen gjør også noe av jobben selv, mens de leier inn ekspertisen vår til de mer krevende prosessene.
Det er langt mellom konkurrentene i Indre Oslofjord, men det finnes noen andre innen samme bransje. For eksempel i Asker er det fortsatt noe aktivitet hos Holmen Yachtværft, og hos Trond Birkeland og Oslo trebåtbyggeri i Heggedal. Lenger ut i fjorden finner man Promhavn på Nærsnes og Maritime Center Fredrikstad på Isegran i “plankebyen”, som utfører alle typer av reparasjoner og restaureringsoppdrag på større seilfartøyer, seilskøyter, klassiske seil- og motorbåter. I Fredrikstad beskjeftiger man seg generelt mer med “tyngre” fartøy enn hva man gjør på Sollerud. I Skandinavia finnes også konkurrenter som Vindö Marin på Henån i Orust i Sverige og Wallsted på Thurø i Danmark.
Klenodier tett i tett: Inne i verkstedhallen på Lysaker forlenger Sollerud Båtbyggeri og Slip livet til gamle trebåter som blant annet snekker, klassiske meterbåter og Colin Archere. Foto: Svein Lindin
– Er det økt trebåtinteresse?
– Ja, jeg mener det. Jeg opplever at det er litt mer seriøsitet blant trebåteiere nå, folk kjøper ikke trebåt fordi det er en billig båt. Eierne vet hva de vil med båten og er ganske “på”, selv om det fortsatt forekommer at folk tar seg vann over hodet og kjøper en båt som er litt for sliten i forhold til lommebok eller tiden de har til rådighet.
Tar vare på kulturarv
– Hva ligger det i å utføre dette håndtverket for dere?
– Vi er tradisjonsbærere. Du ser snekka vi holder på med her, mange av elementene er veldig likt et vikingskip. Vi jobber med båter fra hele 1900-tallet. Det er en periode hvor det ble laget mye flott i Norge, ulike seilklasser, draker, knarrer, snekker og motorbåter av forskjellig slag. Det er en glede å få lov til å være med og ta vare på disse båtene og kulturarven rundt dette. Vi er litt båtnerder, forklarer Jobling.
Vi er tradisjonsbærere. Du ser snekka vi holder på med her, mange av elementene er veldig likt et vikingskip. Vi jobber med båter fra hele 1900-tallet. Det er en periode hvor det ble laget mye flott i Norge, ulike seilklasser, draker, knarrer, snekker og motorbåter av forskjellig slag. Thomas Jobling, Sollerud Båtbyggeri & Slipp
Han har vært med og bygget Americas Cup-båter og Volvo Ocean race-båter, og har en generell interesse for båt som ikke er låst til trebåter.
– Treverk er utgangspunktet for all båtproduksjon. Skal man bygge en ny plastbåt, starter man med å bygge en “trebåt”. Denne blir utgangspunkt for formene til plastbåtproduksjonen, avslutter Jobling.
Mer etterspurt: Thomas Jobling leder seks båtbyggere ved Sollerud Båtbyggeri og Slip. I de siste årene har ordreboken fylt seg opp stadig raskere. Foto: Svein Lindin