<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-NT7T3W7" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp

Tusenvis av norske bedrifter må jobbe for menneskerettigheter

Norske selskaper er bedre til å rapportere på miljømessige enn sosiale og styringsmessige forhold, viser ny rapport. Det kan det bli en slutt på med den nye åpenhetsloven.

Langt hjemmefra: Med den nye åpenhetsloven pålegges norske selskaper å sikre anstendige arbeidsforhold ikke bare i egen virksomhet, men også i sin leverandørkjede. Det kan være krevende å ha kontroll på slike faktorer, spesielt i utlandet. Her bomullsproduksjon i Xinjiang-provinsen i Kina. Illustrasjonsfoto: Stringer Shanghai/Reuters
Næringsliv

– Det er helt klart klima som får mest oppmerksomhet. E-en har etter 2016 vært et tema alle har fått øynene opp for, sier administrerende partner Kristian R. Andersen i analyse- og rådgivningsselskapet The Governance Group til Kapital.

E-en det her snakkes om er første bokstav i initialordet ESG, som på norsk kan omtales som miljømessige, sosiale og styringsmessige forhold. I henhold til kommende rapporteringskrav vil norske virksomheter måtte forholde seg til både E-en, S-en og G-en i sitt bærekraftarbeid.

I rapporten Bærekraft på børs, som er utarbeidet av The Governance Group, fremgår det imidlertid at rapporteringen til de hundre største selskapene på Oslo Børs er vesentlig bedre på miljømessige enn sosiale og styringsmessige forhold. Eksempelvis rapporterer kun seks av selskapene tilfredsstillende på delområdet menneskerettigheter, med beskrivelse både av menneskerettighetsrisikoen for eget selskap og i sin verdikjede. Til sammenligning får 44 selskaper toppscore på klimautslipp.

På plussiden er det færre i år enn i fjor som får de aller laveste karakterene på menneskerettighetsområdet. Og innføring av den nye loven med det klingende navnet “Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold” – åpenhetsloven – kan gi ytterligere fremgang.

Om Bærekraft på børs

  • Rapporten Bærekraft på børs: Tall som teller utarbeides årlig av The Governance Group, et uavhengig analyse- og rådgivningsfirma som har spesialisert seg på risikoidentifisering, styring, oppfølging og rapportering av bærekraft.
  • I rapporten gis det en vurdering av bærekraftinformasjonen til de 100 største selskapene på Oslo Børs pr. 31 desember det foregående året. Disse vurderes på en skala fra null til fire på rekke delområder, og tildeles deretter en totalkarakter på en skala som strekker seg fra A til F.
  • Over 30 av de 100 bedriftene som omtales i rapporten er kunder av The Governance Group. For å sikre rapportens uavhengighet er metoden og kriteriesettet kvalitetssikret av en ekstern referansegruppe, mens vurderingen av hvert enkelt selskap er gjennomført av NHHS Consulting. 
  • Kapital, som er mediepartner i forbindelse med lanseringen av rapporten, er gjort kjent med The Governance Groups kundeforhold og har arbeidet uavhengig med den redaksjonelle dekningen.

Kartlegging og rapportering

Åpenhetsloven ble vedtatt av Stortinget på forsommeren, og vil ventelig tre i kraft neste år. Målet med loven er å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i norsk næringsliv, samt å sikre allmenheten innsyn i hvordan norske bedrifter håndterer disse temaene. 

ESG-ekspert: Kristian R. Andersen er administrerende partner i The Governance Group, som står bak rapporten Bærekraft på børs. Foto: Ole Berg-Rusten/NTB

For bedriftene medfører loven at de regelmessig må gjennomføre såkalte aktsomhetsvurderinger. Dette innebærer blant annet at de må kartlegge og vurdere faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold som virksomheten har bidratt til, inkludert via sine leverandørkjeder. Bedriftene må også rapportere om dette og iverksette egnede tiltak for å forebygge, stanse eller begrense de negative konsekvensene.

Loven vil påvirke svært mange bedrifter, anslagsvis over 8.000 direkte og betydelig flere indirekte. I første omgang omfattes større norske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge og i utlandet, samt større utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge og er skattepliktige her. Med større bedrifter menes selskaper som oppfyller to av de følgende kriteriene: omsetning på 70 millioner kroner, balanse på 35 millioner eller 50 ansatte.

Loven skal forvaltes av Forbrukertilsynet, som kan reagere med tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr dersom den ikke blir fulgt.

– Steg i riktig retning

– Den norske åpenhetsloven bunner i at forbrukerne skal vite at de ikke bidrar til menneskerettighetsbrudd når de kjøper en sjokolade, en PC, et laken eller IT-tjenester, forklarer partner Joachim Nahem i The Governance Group.

Han forteller at innføringen av åpenhetsloven er en del av en trend der ikke bare stater, men også bedrifter, pålegges mer ansvar knyttet til menneskerettighetene. Internasjonalt ble en milepæl ble nådd i 2012, da FN kom med veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter som investorer og andre nå forventer at selskaper respekterer og integrerer i hvordan de gjør business.

ESG-eksperter: Partnerne Joachim Nahem og Maria Gjølberg i The Governance Group er blant forfatterne av rapporten Bærekraft på børs. Foto: Ole Berg-Rusten NTB scanpix

– Den nye loven er et steg i riktig retning, men det er fortsatt endel som er uklart rundt hvordan den skal tolkes, hva som er godt nok og hvordan man skal dele informasjonen. Man har heller ikke noen praksis fra norske domstoler eller regulerende myndigheter. Vi forventer at praksisen vil utformes over tid, sier han.

Tåkete leverandørkjeder

En vedvarende utfordring for selskapene er å holde kontroll på alt som skjer hos sine leverandører, og hos deres leverandører igjen. Disse kan være basert langt unna og i forretningskulturer som avviker fra det vi er vant med her hjemme.

– I Norge er det, med noen unntak, lav risiko knyttet til menneskerettigheter, med en rettsstat og ordnede arbeidsforhold. Men det er ikke gitt i verdikjedene til norske selskaper. Et eksempel er fiskefôr til oppdrettsnæringen, som utgjør en økende og betydelig del av Oslo Børs. De fleste oppdrettsselskapene importerer fôr fra f.eks. Brasil, der det er relativt høy risiko for brudd både på miljøkrav og menneskerettigheter, blant annet knyttet til anstendige arbeidsforhold og tilfeller av barnearbeid. Vi ser generelt at selskapene sliter med å få god oversikt, og med å redegjøre for risikotiltak i verdikjedene sine, sier Nahem.

Han legger til at store selskaper som Hydro og Telenor tidligere har brent seg på dette.

– Men det har igjen medført at disse bruker betydelige ressurser på å forbedre risikostyringen og på å påvirke verdikjeden positivt.

Importert føde: Deler av den norske oppdrettsnæringen kjøper fôr fra utlandet, og har da en jobb å gjøre med å holde kontroll på hvordan dette fremstilles. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad

Ikke grønt likevel?

Kapital har tidligere omtalt det vi har kalt “bransjeparadokset” i rapporten Bærekraft på børs – at selskaper man umiddelbart kan tenke at opererer i “skitne” bransjer får høye karakterer, mens endel selskaper som i utgangspunktet burde kunne score bra på ESG-faktorer gjør det dårlig. En av årsakene til dette kan være sviktende fokus på S-en og G-en i ESG. 

Eksempelvis er faktorer som helse, miljø og sikkerhet like viktig for grønne som “brune” selskaper. Og i den mye omtalte EU-taksonomien er det ufravikelig at en aktivitet må innfri et minimum av sosiale krav for å kunne klassifiseres som grønn og bærekraftig, uavhengig av om det er snakk om for eksempel fornybar energi eller resirkulering.

Grønt? Vindkraft kan kvalifisere som grønt og bærekraftig i henhold til EU-taksonomien, men kun dersom alle faktorene som inngår i ESG er ivaretatt. Illustrasjonsfoto: Heiko Junge

– Vindkraft på land kan antagelig kvalifisere som grønt, fordi det har positiv klimapåvirkning. Men hvis utbyggingen skader mennesker, for eksempel fordi den finner sted på landområder der den havner i konflikt med urfolks rettigheter, vil den likevel ikke gjøre det. Dette er noe mange ikke har fått med seg. Man kan være super på klima, men dersom man ikke redegjør for at man risikerer å bryte menneskerettighetene, så vil man ikke bli klassifisert som grønn i henhold til taksonomien. Så det er riktig at taksonomien sier noe om klimaet og planeten, men ofte glemmes det at den også omfatter menneskene på den, sier Nahem.

Hvitvaskingsproblematikk

Blant de styringsmessige forholdene som har fått spesielt fokus de siste årene, finner man spesielt hvitvaskingsproblematikk. Blant annet fikk DNB tidligere i år gebyr fra Finanstilsynet for manglende etterlevelse av hvitvaskingsloven, det samme fikk PwC og BDO, og de er absolutt ikke alene om slike utfordringer i finanssektoren. Dette er et typisk G-spørsmål og en tydelig risikofaktor for denne typen selskaper.

– I verste fall kan en bank miste driftslisensen, og det vil kunne bety slutten for selskapene, spesielt i land som USA.

Avslutningsvis kan det nevnes at det, ifølge The Governance Group, er vanskelig å fastslå med sikkerhet at de 94 selskapene som ikke får toppscore på sin menneskerettighetsrapportering vil være i brudd med åpenhetsloven, fordi det fortsatt er uklarheter knyttet til den. Men Nahem mener at de antagelig vil måtte forbedre seg for å innfri kravene i loven når den trer i kraft.

– Det er en lang vei å gå for mange selskaper. Det er mange som nevner menneskerettigheter uten noen særlig substans, som kun sier at de støtter internasjonale lover og regler og er forpliktet til menneskerettigheter, men de må si noe konkret om sin industri og virksomhet, hva som er risikoen og hvordan de håndterer den. Åpenhet er nøkkelen, og nå er det et lovverk som vil kreve dette, sier han.