Slik vil Mark Zuckerberg kontrollere det nye universet

Annonseringen innebærer mye mer enn et navneskifte – den sier noe om hvor milliardselskapet er på vei og hvordan strategene i Silicon Valley tror fremtiden vil se ut. Basert på denne visjonen er de villige til å investere enorme summer, ikke kun for å realisere den, men også for å sikre seg kontrollen. Dette gjør Meta til en enorm nyhet med potensielt vidtrekkende konsekvenser.

– Metaverset er en virtuell, parallell verden. Det er også en del av “web 3.0”, som kan påvirke fremtidens løsninger innen finans, jus og industri, og er dermed noe mer enn bare et metavers i selv selv, sier daglig leder Lasse Meholm i Finansit til Kapital.

Metaverset kan betraktes som det 21. århundrets ville Vesten, et sted der enorme, uoppdagede områder venter på å bli erobret av dem som er raskest på avtrekkeren. Eller som lysår på lysår med uutforsket vakuum, og teknologigigantenes planer som denne generasjonens romkappløp. Men i stedet for å skue utover prærien eller mot stjernene, forsøker pionerene nå å skape sitt eget univers.

Milliardinvesteringer

Uttrykket meta stammer fra gresk og kan beskrive noe som befinner seg utenfor den fysiske verdenen, hvilket på mange måter er dekkende for Zuckerbergs visjon. I hans hode er metaverset den neste versjonen av internett, og befinner seg i skjæringspunktet mellom det fysiske og digitale. Der dagens internettopplevese består av tekst, foto og video, vil morgendagens være altoppslukende. Facebook-sjefen beskriver det som å være i en opplevelse, ikke kun iaktta den.

– Du vil kunne gjøre nesten alt du kan forestille deg – møte venner og familie, jobbe, lære, spille, shoppe, skape, samt en rekke andre ting som ikke passer inn i hvordan vi tenker om datamaskiner og telefoner i dag, sa Zuckerberg under lanseringen, som fant sted i forbindelse med årskonferansen Connect 2021.

I kjernen finner man virtuell virkelighet (VR) og utvidet virkelighet (AR), opplevd gjennom for eksempel smartbriller. Denne teknologien er kanskje ikke så imponerende i dag, men det pøses store summer inn i å gjøre den bedre og mer tilgjengelig.

Metas avdeling som arbeider med slike løsninger, Facebook Reality Labs, er basert på selskapet bak Oculus-brillene, som Zuckerberg og co. kjøpte tilbake i 2014. Den er skilt fra “app-familen” – bestående av Facebook, Instagram, Messenger og Whatsapp – men blir stadig mer integrert i konsernet og drar nytte av dets finansielle og operasjonelle muskler. Kun i år vil Meta bruke over ti milliarder dollar på å utvikle VR og AR, mer enn halvparten av sine totale investeringer, og beløpet er ventet å øke de kommende årene. Målet er å lokke mer enn en milliard brukere inn i den virtuelle virkeligheten dette tiåret.

Enorme muligheter

Dette vil i så fall åpne for enorme teknologiske og kommersielle muligheter. Et eksempel på førstnevnte får man i den digitale presentasjonen av Meta, som starter “hjemme hos” Facebook-sjefen, før han deltar i et jobbmøte på en romstasjon og ender opp i en idyllisk lysning i jungelen.

Det vil si, det er selvsagt ikke gründeren selv som forflytter seg, men hans avatar – en digital representasjon av ham selv. Denne kan være hva som helst – Zuckerberg ser for seg at vi kan ha en fotorealistisk versjon til jobb, en uformell til sosiale lag og kanskje en mer kreativ til spill.

Men der Zuckerberg snakker mest om de teknologiske og sosiale mulighetene som ligger i metaverset, er den forretningsmessige grunntanken kanskje det mest interessante aspektet ved planen hans. Satsningen må sees i lys av plattformøkonomien, der noen få, ekstremt store aktører kniver om monopol på stadig flere områder. Og ser man kynisk på utviklingen, kan metaverset bli en plattform på steroider:

I overskuelig fremtid kan en kommersiell aktør eie og kontrollere et eget univers der du tilbringer store deler av livet. Jo mer tid du tilbringer der, og jo mer innhold det fylles med, desto større blir denne aktørens påvirkningsmulighet, både i og utenfor rammene av universet.

Nye forutsetninger

Ideen om et metavers er langt fra ny. Man kan si at Zuckerbergs metavers er det tredje eller fjerde ordentlige forsøket på å skape en slik plattform. I tillegg kommer spillverdener som for eksempel World of Warcraft eller Fortnite. Det kanskje mest kjente eksisterende metaverset er Second Life. Det har aldri fått den brede appellen mange så for seg, men mye har skjedd siden det ble lansert av selskapet Linden Lab i 2003.

Lasse Meholm, som har teknisk bakgrunn og lang erfaring med digitalisering fra bank- og finanssektoren, påpeker at dagens datamaskiner er mye kraftigere, og at man dessuten har fått smarttelefoner. Netthastigheten er mangedoblet, og med 5G vil man kunne være påkoblet overalt. I tillegg kommer utvikling innen kunstig intelligens, maskinlæring og virtuell virkelighet, samt fremveksten av blokkjede og kryptovaluta. I sum kan dette gi et mer helhetlig metavers enn verden noensinne har sett.

– I dag er det så mange ting som henger sammen. Vi har maskiner som er koblet til internett og snakker med hverandre, betaler til hverandre gjennom digitale lommebøker, med digital valuta. Vi har virtuell virkelighet og hologrammer, kunstig intelligens og svære datasjøer. Selskaper som Google, Facebook og Alipay vet mer om oss enn vi vet om oss selv. Frem til for noen år siden konkurrerte de største og beste mot hverandre. Nå jobber de sammen, og det tror jeg utgjør en mye større bølge enn bare et metavers, sier Meholm.

Gjorde suksess i metaverset

En av Norges mest erfarne “metanauter” er Tor Karstensen. Han etablerte seg i Second Life på 2000-tallet og bygget opp en ikke ubetydelig digital virksomhet på plattformen. I det alternative universet var Karstensen en kreatør.

– Jeg lagde 3D-modeller av møbler, hus og båter som folk kjøpte. Også gjorde jeg noen kommersielle oppdrag, sier han.

Et av de mest interessante aspektene ved Second Life er at verdenen har sin egen økonomi. Alle transaksjoner foregår med plattformens egen valuta, Linden Dollar, som kan veksles til markedskurs mot amerikanske dollar.

– Hva kunne man kjøpe for Linden Dollar?

– Altså, hva kunne man ikke kjøpe ... Avatarer er en stor business, det vil si utseende og klær. I tillegg omsettes det blant annet endel eiendom, forteller Karstensen.

Han drev sin digitale butikk i to–tre år og omsatte for flere hundre tusen kroner, frem til oppdragene tørket inn i forbindelse med finanskrisen.

Digital vindusshopping

Det fant sted en god del interaksjon i skjæringspunktet mellom den fysiske verdenen og Second Life. Norske DNB var blant flere bedrifter som etablerte seg på plattformen. Effekten dette hadde for banken ser ut til å ha vært begrenset, men i Zuckerbergs metavers kan det etablerte næringslivet både møte nye muligheter og utfordringer. Det vil åpne opp for neste generasjons annonsering, men også kunne påvirke handelsmønstere og tvinge frem mer eller mindre frivillig betaling fra tredjepartsaktører.

– Jeg vet nesten ikke om noen bransjer som ikke vil bli påvirket av dette, sier Meholm.

Han ser for seg at spesielt detaljvarehandelen, som allerede har brukt mye penger på å bygge nettbutikker, vil måtte etablere seg i metaverset, i hvert fall de som henvender seg til yngre forbrukere. I et tenkt eksempel vil kunder kunne besøke den virtuelle butikken til Hennes & Mauritz, beskue produktene deres, interagere med ansatte og kjøpe varer, som så blir levert hjem til dem i den fysiske verdenen.

– Jeg tror at vindusshopping vil bli helt annerledes om man flyr rundt i en virtuell verden. Og økonomien i et slikt metavers vil være basert på tokens, det er jeg nesten hundre prosent sikker på. Betaling med bank og Vipps, som i dag, vil ikke fungere, sier Meholm.

Utvikler egen valuta

Den rutinerte eksperten på bank- og betalingstjenester har fulgt nøye med på det som kan bli Facebooks versjon av Linden Dollar. Facebook har nemlig arbeidet med sin egen digitale valuta, omtalt som Diem.

Selskapet har holdt kortene forholdsvis tett til brystet rundt Diem-utviklingen, og tilsynelatende møtt på enkelte hindringer underveis. Men nylig ble kryptolommeboken Novi lansert i deler av USA og Guatemala, dog uten egen valuta. Denne er i ferd med å integreres i øvrige applikasjoner, for eksempel Messenger.

Også innen betaling kan metaverset bli en gamechanger – bare se for deg at din foretrukne mat- eller klesbutikk om noen år befinner seg i dette universet, og at Diem her er eneste gyldige betalingsmiddel.

– Jeg er ganske sikker på at Facebook har jobbet med metaverset i mange år, og at Diem har vært en brikke i dette. Facebook har ikke gitt opp Diem. De har utsatt det og heller lansert Novi-lommeboken med en annen stablecoin, men jeg er ganske sikker på at det er midlertidig, og at de vil ha en egen valuta som brukes når man gjør betalinger også hos andre aktører i metaverset deres, sier Meholm.

Han bekrefter det åpenbare, at det ligger mye makt og et stort økonomisk potensial i å kontrollere valutaen i sitt eget univers.

– Det er riktig. Og selv om Facebook vet mye om deg i dag, vet de ikke noe om dine betalinger hos Meny og Vinmonopolet. Men det kan de komme til å vite i fremtiden. Personvernmessig er det ikke sikkert at det er en innertier, men for Facebook er det kjempebra, sier han.

Frykter Facebook-dominans

En bekymring både Meholm og Karstensen deler, er at Meta og Facebook skal bli for dominerende i metaverset. I videoen snakker Zuckerberg om at det skal eksistere på tvers av applikasjoner og programmer, men han har incentiver til å holde tøylene stramme. Dette er motstridende med det mange ønsker for internetts neste evolusjonstrinn – at det skal bli mer desentralisert, slik det var i begynnelsen.

– Etter hvert har Facebook tatt hele markedet for sosiale nettverk, Google har tatt over søk og Amazon netthandelen, og vi har nå syv–åtte oligopoler. Håpet er at konkurransen skal bli større på “web 3.0”, slik at ikke noen få aktører skal få mulighet til å gjøre den samme greia en gang til, sier Meholm.

Det finnes konkurrenter til Facebooks metavers, blant annet Microsofts Mesh. Men det ligger i plattformenes natur at man til slutt blir stående igjen med én eller få vinnere.

– Jeg håper vi får en mer desentralisert forretningsmodell enn det vi har i dag, og at det blir mulig for et lite fintech-selskap å levere tjenester i metaverset uten at mesteparten av omsetningen går til en overordnet aktør. I dag kan man også lage apper i Facebooks univers, men da skal de ha 30 prosent av omsetningen, sier Meholm.

Mark Zuckerberg vil imidlertid kunne komme opp med ti milliarder gode grunner til at dette ikke skal bli tilfellet, medgir han.

– Jeg er ganske sikker på at noen aktører kommer til å bli dominerende. Det har noe med investeringsviljen og -evnen å gjøre.

Tror ikke på Meta

Tor Karstensen, som i dag driver egen utviklervirksomhet fra Ukraina, tror det nye metaverset kan bli en “tam opplevelse”. Han antar at Zuckerberg og co. vil forsøke å monopolisere det, og så kapitalisere gjennom større brukerinnsikt og høyt konsum. Dette vil være kommersielt interessant, men samtidig føre til at mye av det som gjorde Second Life interessant går tapt.

– Det som var bra med Second Life, og som appellerte til veldig mange – inkludert meg selv – var at det gav stor grad av frihet til å utvikle, bygge og lage. Man kunne ta del i å skape metaverset. Det tror jeg ikke kommer til å være tilfellet i Facebooks univers, og derfor har jeg ikke noen tro på Meta, sier han.

Ifølge Karstensen kan mangelen på frihet gjøre at Meta-initiativet ender med en smell.

– En viktig forutsetning for at et metavers skal ha en bred appell er at det må være bygget på en åpen standard, på samme måte som internett ble bygget på protokoller og standarder som alle kan bruke uten begrensninger, sier han.

Tidsspørsmål?

Til tross for dette mener imidlertid Second Life-veteranen at det er ignorant å avskrive metaverset som en hype, eller sammenligne det med et spill eller en barnelek, og at det kun er et tidsspørsmål før det blir en del av hverdagen.

For noen vil en digital solnedgang riktignok aldri kunne måle seg med en ekte, uansett hvor skarp grafikken er. Og selv om Zuckerberg har truffet blink før, er det ingen garanti for at han gjør det igjen – selskapets tunge satsning medfører utvilsomt høy risiko.

Men samtidig må man huske at det finnes hele generasjoner som allerede tilbringer ekstremt mye tid, har utviklet egne personligheter og store deler av sin sosiale interaksjon i den virtuelle verden. Disse er godt oppdratt som digitale forbrukere og mangler sine foreldres iboende skepsis til det digitale.

Også Lasse Meholm tror metaverset, om det ikke blir etablert i denne omgangen, vil slå igjennom i det bredere lag av befolkningen på et eller annet tidspunkt.

– Vil det være til det bedre?

– Jeg vet ikke, svarer Meholm, og trekker frem som en forutsetning at det må reguleres, slik at man sikrer forbrukervern og et minimum av sikkerhetsmekanismer.

Men uansett har vi ikke så mye valg, konkluderer han.

– Det er alltid sånn med ny teknologi, at man kan si at ting var bedre før. Men det er et tog som går, og noen ganger har det ikke noen hensikt å prøve å stå imot.