Patentstyret: Look to Utlandet

I denne utgaven av Kapital Jus kan du lese om det norske teknologiselskapet reMarkable som brukte mer enn seks år på å få godkjent logoen sin som et varemerke i Norge.

Først etter tre søknader som ble innsendt mellom 2016 og 2022 og fem avslag, fikk reMarkable et bevis med underskriften til Patentstyrets direktør som viser at selskapet har oppnådd beskyttelse for sin logo. At en logogodkjennelse tar så lang tid, kan være direkte skadelig for norske bedrifter som har hele verden som sitt nedslagsfelt.

Politikere, og også Patentstyret, predikerer jevnlig i mediene og på konferanser hvor viktig det er at næringslivet sikrer sine immaterielle rettigheter. Det kan være en logo, et design, en kjenningsmelodi man bruker i reklame eller en oppfinnelse som kan patenteres.

Slike beskyttelser gir norske bedrifter et konkurransefortrinn mot internasjonale aktører, og kan brukes for å slå ned andres forsøk på å kopiere eller utnytte de ideene og den goodwill som er utviklet eller opparbeidet. En bedrift med orden i sysakene tiltrekker seg også lettere gode investorer.

Selvsagt skal lovverket følges, og kan ikke en logo eller en ide patenteres, skal man få avslag med en holdbar begrunnelse. Men i reMarkables tilfelle godkjente søsterorganisasjoner i 12 ulike jurisdiksjoner den samme logoen som den norske stat avviste. Når vurderingene til saksbehandlerne i Norge spriker så mye i forhold til deres patentkolleger i andre land, er det lett å mistenke at Norge håndhever reglene strengere enn nødvendig. De norske tolkningene av regelverket bør harmonere bedre med de tolkningene som gjøres utenfor våre grenser. Det var også formelt rot med saksbehandlingen, og det er bra at dette er beklaget av Patentstyret. Når alt kom til alt, ble logoen til slutt godkjent, uten noen visuelle endringer. Men veien dit var lang.

ReMarkable ønsket en rask godkjenning i Norge for å benytte seg av Madridprotokollens muligheter med å forenkle søkeprosessen for sin logo i andre land som også følger den internasjonale avtalen. Metoden er billigere, mindre risikofylt og veldig mye mer effektiv enn å innlede søkeprosesser i hvert eneste land hvor man skal selge sitt nettbrett. Salget har passert over én million enheter på fem år.

Selskapet har oppnådd enhjørningsstatus og er allerede en milliardbutikk som går i pluss takket være de ansattes kunnskaper og ideer. Det lever ikke av utvinning, produksjon og salg av råvarer, oppdrettsfisk eller energi, som andre norske toneangivende eksportbedrifter.

Norge trenger flere bedrifter som ti år gamle reMarkable, men da må de ikke møte unødvendige hindringer på grunn av en logo som en byråkrat mener mangler et iboende særpreg for å bli godkjent.

God helg og god lesning!

Utgaveansvarlig Kapital Jus, Oliver Orskaug