Comeback Kids
“They never come back” ble det sagt om aldrende tungvektsboksere som lå utslått etter å ha møtt sin overmann i ringen. Den påstanden er ettertrykkelig motbevist av mange norske rikinger. Flere har kommet voldsomt tilbake etter å ha tatt telling og er blitt rikere enn noen gang.
Livet generelt deler ut noen svingslag. De som stikker hodet frem er særlig utsatt. Kritiske perioder vil ofte avgjøre suksess eller fiasko. Men enkelte gir seg ikke, nedturer til tross, og trekker stadig nye lodd.
– Noen blir skremt av motgang, mens mitt vågemot bare har blitt større og sterkere med årene, sier teknologiveteran Terje Mikalsen (82) som har gått solid på trynet to ganger, og nå er med på flere nye industrieventyr.
Kapital har sett på 14 aktører som har følt på gufset fra avgrunnen, eller har tippet over kanten og falt fra penger og makt. Hvorfor har de våget å gyve løs på nye satsinger og veddemål? Hvorfor har de ikke søkt trygghet, som de fleste gjør?
– Jeg tror nok klart at det skyldes risikovillighet, sier aksjeveteran Jan Petter Sissener som har 40 års erfaring fra det norske finansmarkedet. Og han legger til:
– Har man tatt risiko før, og fått det til, så blir man såpass fascinert og giret på å greie det på nytt at man fortsetter, tror jeg. Jeg ser liksom ikke for meg at en som har gamblet og lykkes plutselig skal ta seg en jobb i staten eller andre steder hvor det er trygt og godt, sier aksjenestoren.
Har man tatt risiko før, og fått det til, så blir man såpass fascinert og giret på å greie det på nytt at man fortsetter.Jan Petter Sissener
– For noen består selvtilliten – til tross for knall og fall?
– Ja, mange beholder troen på at de er flinke, og finner alltid unnskyldninger for hvorfor det ikke gikk som man trodde eller håpet. Og hvis de tviler på seg selv, så går de gjerne en runde til. Hvis konklusjonen fortsatt er den samme, står de på videre, jeg tror det fungerer sånn. Dette med risiko er jo nærmest en legning; noen er jo helt risikoaverse, mens andre er store risikotakere.
– Når viser denne legningen seg?
– Det må du nesten spørre psykologen om. Men de virkelig risikoperverse opprettholder jo samme gearing enten markedet er kjempebillig eller kjempedyrt.
Men de virkelig risikoperverse opprettholder jo samme gearing enten markedet er kjempebillig eller kjempedyrt.Jan Petter Sissener
– Hvem ser du som de store risikotakerne i det norske finansmarkedet?
– Runar Vatne, Adolfsen-brødrene og Tore Aksel Voldberg. Christen Sveaas har vært en stor risikotaker, men nå tror jeg han er blitt mer voksen. Uansett: Mange av disse investormiljøene har vært preget av enorm gjeld. Det har så klart vært en masse assets også, men egenkapitalandelen har vel ikke alltid vært helt på plass, sier Sissener.
– Må man ofre nattesøvnen i noen år hvis man skal bygge seg opp stort?
– Det er ikke sikkert at risikovilligheten går på bekostning av nattesøvnen. Jeg tror mange av disse aktørene er ganske kyniske og vet hva de driver med. Så vil det nok bli mindre søvn i perioder hvor det går dårlig, tror Sissener.
– Den vidunderlige følelsen av frykt
Ifølge eventyrer, forfatter og investor Odd Harald Hauge, som blant annet har skrevet en uautorisert biografi om skipsreder John Fredriksen og flere andre bøker om norsk næringsliv, er risikovillighet en “personlighetsgreie“.
– De som ikke tåler risikoen, de som ikke tåler tap – de oppsøker det aldri igjen. De andre rister det bare av seg. Jeg har venner som har vært under vann mange ganger, men oppsøker det igjen og igjen – de kan ikke unnvære den vidunderlige følelsen av frykt, sier Hauge, som mener det er bra å satse på flinke folk som har feilet, fordi de har fått en viktig erfaring.
– De har gjerne et veldig bevisst forhold til hvorfor det gikk galt – og sørger for at det ikke skjer igjen. De andre derimot, som tror at suksess skyldes at de er geniale, innser ikke at de hadde flaks. De er farlige.
Alle eggene i en kurv
Paul Ehling, professor i finans ved Handelshøyskolen BI, skiller klart mellom to typer aktører når vi bringer dette temaet på banen.
– Investorer og entreprenører er forskjellige. For sistnevnte er det prestasjonen til selskapet som driver formuen. De legger alle eggene i én kurv, mens investorer som oftest legger eggene sine i flere kurver, slik at ingenting dramatisk skjer hvis en av dem går i gulvet.
– Mange som mister penger, drives videre og prøver igjen, er det bra?
– Ja, det kan være både bra og dårlig. Jeg tror at som entreprenør må man elske risiko. Men vi hører vanligvis bare om entreprenørene som lykkes. Om lag 80 prosent av alle selskaper som blir etablert, blir lagt ned etter noen år. De trenger ikke å gå konkurs, de forsvinner bare i det stille, sier professoren, som understreker at det er veldig bra at for samfunnet at entreprenører tar sjansen og kanskje lykkes i å få lite selskap til å bli noe stort. Det skaper verdi, arbeidsplasser og øker skatteinngangen. Men å tenke som en entreprenør er nok ikke bra for folk flest, mener han.
Jeg tror at som entreprenør må man elske risiko. Men vi hører vanligvis bare om entreprenørene som lykkes.Paul Ehling, finansprofessor Handelshøyskolen BI
– De som lykkes er heldige og sikkert flinke, og det er bra for alle. Men en som satser stort i aksjemarkedet og taper alt: Det er hverken bra for ham/henne og eller for samfunnet. Så det er viktig hvor man tar risiko, poengterer han og fortsetter:
– Å være uforsvarlig lønner seg vanligvis ikke. Hvis 10.000 nordmenn gambler i aksjemarkedet, kommer kanskje tre av dem i avisen, fordi de har gjort suksess. Alle de andre vil enten tape pengene sine eller ikke gjøre særlig suksess, og de vil man aldri høre noe om.
Reisen viktigere enn målet
Ifølge psykolog og seriegründer Espen Skorstad handler vår villighet til å ta risiko mye om vår personlighet. Denne formes dels av genetikk, dels av miljø – og styrer våre preferanser, følelser, tanker og adferd senere i livet.
– Mennesker som jevnt over tar stor risiko, vil ligge noe høyere enn andre på personlighetstrekket “sensation-seeking”. Dette kjennetegnes av jakten på opplevelser og følelser, som er varierte, nye, komplekse og intense, samt motivasjonen til å ta fysisk, sosial, juridisk og økonomisk risiko for slike opplevelsers skyld, forteller Skorstad.
Mennesker som jevnt over tar stor risiko, vil ligge noe høyere enn andre på personlighetstrekket ‘sensation-seeking’.Espen Skorstad, psykolog og seriegründer
I tillegg vil det være en kognitiv komponent involvert som handler mer om hva slags beslutningstakingsmønstre som kjennetegner oss: om vi for eksempel motiveres mer av gevinster enn vi frykter tap, ifølge Skorstad. Han peker på at sosiale og kulturelle faktorer også kan spille en rolle for å forme viljen til å ta risiko.
– For eksempel kan personer som jobber i kulturer som verdsetter og belønner risikoadferd ha større sannsynlighet for å engasjere seg i risikoadferd selv. Det er formodentlig større vilje til å ta risiko innen venture capital enn blant piloter – og godt er det!
Men psykologen understreker at dette ikke behøver gjelde alle.
– Mange er kort og godt opptatt av å prestere, vinne og være best. Dette kan handle om andre psykologiske mekanismer. Kanskje har de en konkurranseorientert personlighet, kanskje har de eksepsjonelt høy arbeidskraft, og kanskje er det andre ting.
– Hvorfor våger noen å satse på nytt og på nytt, selv om de har gått på trynet før?
– Det blir spekulasjon, og de som har det beste svaret på dette, er dem det gjelder. Likevel er det slik at noen få mennesker motiveres veldig av det å bygge, utvikle og skape noe. For enkelte er denne reisen vel så viktig som målet. Kanskje fordi personligheten er satt sammen av komponenter som det å være hardtarbeidende, prestere godt og gjøre sitt ytterste.
Ifølge milliardær og seriegründer Alf Bjørseth er lidenskap essensielt for å lykkes. Viljen hans til å skape noe er nærmest umulig å stoppe, sier han. Av de 15 bedriftene Bjørseth via sin inkubator har vært med på å skape, er Scatec den mest verdifulle med en børsverdi på 11 milliarder. Men etter finanskrisen og med økt kinesisk konkurranse forsvant godt over halvparten av solgründerens formue. Likevel vurderte ikke Bjørseth å gi opp.
– Det man lærer aller mest av, er jo utfordringer som overvinnes. For å lykkes må man tørre å feile, sier serieentreprenøren.
Søker eufori
Til hvilken pris kommer suksess? Og kan man bli hektet på følelsene som følger med? Ifølge psykolog Skorstad er det kun de færreste som klarer å ignorere risiko fullstendig og la være å bekymre seg. Det kan gå på bekostning av nattesøvn og andre ting, men det stopper ikke nødvendigvis fremdriften.
– Å ha skapt noe tidligere kan gi en følelse av spenning, glede og eufori. Men når den innledende euforien har avtatt, kan det komme andre følelsesmessige og kognitive responser. For eksempel en følelse av lettelse over å være økonomisk uavhengig. Mange kan oppleve suksess som en bekreftelse på egen prestasjon. En slik følelse kan være avhengighetsskapende, fordi euforien knyttet til slike opplevelser sjelden er langvarig. Før eller siden vil man vende tilbake til normalen, hvilket kan oppleves som litt kjedelig. I slike tilfeller kan viljen til å ta høy risiko bli spesielt stor, forklarer Skorstad, og dermed kan nye satsinger oppstå.
Å ha skapt noe tidligere kan gi en følelse av spenning, glede og eufori. Men når den innledende euforien har avtatt, kan det komme andre følelsesmessige og kognitive responser.Espen Skorstad, psykolog og seriegründer
Havbruksgründer Helge Gåsø satset alle sparepengene sine på fiskeoppdrett, slo seg stort opp, men stod tilbake nesten ribbet da markedet kollapset og banken ville realisere. Siden bygget han seg opp igjen.
– Det jeg har vært igjennom har lært meg viktigheten av å bevare trua. Det nytter ikke å grave seg ned i bitterhet, sier gründeren.
Ikke en uvanlig historie, ifølge Skorstad:
– Hvorvidt man lykkes eller ikke, kan så klart bero på enkeltpersonens innsats, men også av ytre omstendigheter. Og noen ganger er det flaks og timing som avgjør. I dagens marked blir psykologiske komponenter som risikovurdering og intelligens ekstremt viktige og vil få større utslag enn normalt, sier han og legger til:
– Buffetts forslitte sitat er vel et eksempel på det: Only when the tide goes out, do you learn who has been swimming naked.
Brevet som aldri ble sendt
Navn: Kjell Inge Røkke
Formue: 45,3 mrd.
Seieren i kampen om Kværner ble dyrekjøpt og kunne blitt skjebnesvanger for Kjell Inge Røkke. I 1994 vendte fiskeren hjem fra Alaska med en formue på to milliarder kroner. I 2003 og 2004 var han nede i 1,6 milliarder kroner på Kapitals 400-liste, og nettoverdiene tippet en stund langt under milliarden. Han slet med likviditeten og levde på kreditorenes nåde mens han restrukturerte for harde livet og solgte unna privatfly og luksusyacht. Ifølge Røkke-biograf Gunnar Stavrum var moldenseren bare et usendt brev unna konkurs i 2003. DnB hadde kladdet ferdig oppsigelsesbrevet der de skrev hvordan de skulle trekke kassakreditten på 50 millioner kroner. “Hadde banken sendt det brevet, ville det trolig ha dratt teppet under Røkke. Det ville gitt en dominoeffekt som hadde gjort at han ville falt. Men brevet ble aldri sendt,”, fortalte Stavrum til VG i 2016 da den uautoriserte biografien Røkke ble utgitt. To år senere – i 2005 – ble Røkke løftet av de gode tidene og var igjen inne på topp 10 på 400-listen med 8,2 milliarder kroner. Resten er historie, og i fjor var “sveitseren” Røkke 7. rikeste nordmann verdt 45,3 milliarder kroner.
Høye bølger og dype daler
Navn: Torstein Hagen
Formue: 20 mrd.
Det sies at man må ha sterk mage for å tåle et liv i shipping, og få har opplevd høyere bølger og dypere daler enn cruisereder Torstein Hagen.
Pandemien stengte ned hele virksomheten og sendte rederen ned fra 60 til 20 milliarder på Kapitals rike-liste i 2020. Etter en liten opptur i 2021 ble formuen igjen barbert med 10 milliarder i 2022. Men det er ikke første gang fryktløse Hagen er ute i hardt vær. På begynnelsen av 1990-tallet tapte han alt og måtte plukke ned malerier fra veggene etter nederlag i en drakamp om det nederlandske rederiet Nedlloyd. I en alder av 54 år var Hagen både kreftsyk og blakk, men det hindret ham ikke i å satse på elvecruise, først i Russland. I 2018 hadde Viking Cruises løftet ham til å bli Norges nest rikeste mann. I hans 60-årslag sa en venn i en tale: “Torstein er ikke Torstein uten en krise innen en armlengdes avstand.” Selv supplerte den tidligere McKinsey-konsulenten overfor Kapital: “Kriser gir meg oksygen. Jeg har ingen frykt.”
Kværner kvernet bort milliarder
Navn: Kristian Siem
Formue: 4,95 mrd.
Den London-baserte investoren Kristian Siem har vært involvert i oljeservice, shipping og skipsbygging siden 1970-tallet. Han er grunnlegger av tidligere børsnoterte Siem Industries, som han ledet siden 1982. Han er i dag investor på heltid, og sitter på en portefølje der oljeserviceselskapene Subsea 7 og Siem Offshore er de mest sentrale selskapene. I likhet med Torstein Hagen har også Siem vært på noen store topper så vel som lave bunner.
Den styggeste duppen opplevde han i 2002. Store tap både i DSND Subsea og Kværner gjorde at store summer smuldret bort. I 1997 var Siem god for 2,4 milliarder kroner og blant landets 20 rikeste personer. Fem år senere var formuen skrumpet til 400 millioner kroner. Det meste gikk på tverke et par års tid, men så snudde det. Høy oljepris og sterkt offshoremarked gjorde sitt til at investoren klatret høyt på Kapitals rike-liste de neste årene. Det har vært noen svingninger siden også, men ikke på langt nær like store, og i dag er Siem god for nærmere 5 milliarder kroner.
Snudde skuta
Navn: Stig Rune Remøy
Formue: 3,5 mrd.
Det er ikke så mange årene siden situasjonen i markedet for forsyningsskip var bekmørk. Oljeprisfall og overkontrahering førte til at mange skipseiere satt med for få oppdrag, og snart hopet små og store fartøy seg opp i landets fjorder. Flere av rederiene var tungt belånt, og med fallende rater og stålverdier i retrett hadde de kniven på strupen. Blant dem som sto med begge bena godt plantet i hengemyren, var Stig Remøy fra Fosnavåg. I likhet med storebroren Åge – som han tilsynelatende røk uklar med på veien – hadde sunnmøringen slått seg opp med eget rederi i havgapet mellom Ålesund og Stad. Nå var situasjonen i hans Olympic Shipping svært krevende. Ord som gjeldskrise, oppsigelser og konkurs preget avisenes overskrifter. Men som det skulle snu! Snaut seks år etter at selskapet ble reddet gjennom en omfattende refinansieringsprosess, var han den med høyest formue av samtlige nykommere på fjorårets liste over landets 400 rikeste. I tillegg til eierskapet i Olympic-konsernet sitter hans heleide investeringsselskap SRR Invest på investeringer i energi, sjømat og eiendom. Som han uttalte til Kapital i fjor: “Suksess varer ikke evig, liksom en fiasko sjelden er endelig. Det er motet til å fortsette som virkelig teller.”
Berg- og dalbane for Trøim
Navn: Tor Olav Trøim
Formue: 2,70 mrd.
Trøim har opplevd både opp- og nedturer etter at han på dramatisk vis skilte lag med tankreder John Fredriksen etter 19 år som suksessrike businesspartnere. Sluttpakken han fikk med seg ut døren på fasjonable Sloane Square i Chelsea for ni år siden ble verdsatt til 1,6 milliarder kroner. Etter å ha stått på egne ben i to år var Trøim vurdert til under milliarden, men spratt fort opp igjen til nesten tre milliarder i 2018. Deretter fulgte et nytt formuesfall, før den London-baserte investoren igjen var tilbake på rike-listen i fjor med 2,7 milliarder etter papirgevinster i bl.a. 2020 Bulkers, Golar LNG og Himalaya Shipping. Trøim er eneeier av Vålerenga Fotball, hvilket hittil ikke har bidratt på plussiden i regnskapene.
Glansbildets to sider
Navn: Runar Vatne
Formue: 1,7 mrd.
Sprekker i Søylen? Kapital stilte spørsmålet i 2012 og tok de tre gründerne av Søylen Eiendom, Carl Erik Krefting, Hans Petter Krohnstad og Runar Vatne, helt ut av 400-listen. Året før ble Vatne vurdert til opp mot en milliard kroner. Mens han i 2014 var han helt nede på 150 millioner kroner. Årsaken var at Søylen hadde kjøpt opp flere kostbare eiendommer for å bygge et shoppingunivers for luksusvarer rundt Egertorget i Oslo sentrum. Raidet hadde medført en lånebelastning på tre milliarder kroner, syltynn bokført egenkapital, gigantisk underskudd og presset likviditet. Men situasjonen løste seg, og Søylen-trioen landet på beina med et gigantisk salg til PE-aktøren Meyer Bergman på 5,3 milliarder kroner i 2015. Like fullt endte bruddet mellom de tidligere kompanjongene Krefting og Vatne opp med en solid krangel i retten.
Nå er Vatne igjen kommet under press etter at Vatne Equity har opplevd kursras i biotekselskapet Nykode Therapeutics og i det landbaserte oppdrettsselskapet Atlantic Sapphire. Vatne har også hatt nedtur med salg av aksjer i den svenske eiendomsboblen SBB til stadig lavere kurser. SBB-aksjene var del av oppgjøret da Solon Eiendom ble solgt til svenskene. Med økte renter har eiendomsverdiene kommet under press, og i tillegg har Vatne-systemet fire milliarder i gjeld, ifølge DN. Men den tidligere aksjemegleren i Pareto har vist evne til å komme sterkt tilbake og mener seg godt posisjonert når markedet normaliserer seg.
Grønn medvind
Navn: Jens Ulltveit-Moe
Formue: 1,25 mrd.
Med et konglomerat av shipping, catering, industri, verdipapirer og eiendom har Ulltveit-Moe vært inn og ut av Kapitals 400-liste flere ganger. Han falt ut igjen i 2019, men gjorde comeback så sent som i fjor – takket være gode resultater i Umoe Bioenergy, som produserer bærekraftig bioetanol og elektrisitet i Brasil. Den tidligere NHO-presidenten grunnla industriselskapet Umoe allerede i 1984, og gjennom 2000-tallet gjorde han det svært bra med en toppnotering i 2007 hvor han var verdsatt til 8,3 milliarder kroner av Kapital. På sitt rikeste ønsket investoren å bruke makten og pengene på noe han brant for, og gjennom flere år markerte han seg som en av de grønneste investorene i Norge. Men mange av hans grønne satsinger kom for tidlig og har gått rett i vasken. “Store omveltninger i samfunnet gir ofte gode profittmuligheter. Jeg trodde jeg skulle få i både pose og sekk. Redde verden og tjene penger. Jeg gjorde litt ved å redde verden, men tapte mye penger fordi jeg gikk all in i fornybart for tidlig,” sa han til Kapital for tre år siden.
Veddemål på børsen
Navn: Tore Aksel Voldberg
Formue: 1 mrd.
Få, eller ingen, i det norske heatet av private investorer er mer kjent for å skape og miste formuer i høyere tempo enn Tore Aksel Voldberg. Den mediesky investoren fra Aremark er også omtalt som en kurtasjemaskin for meglerhusene på grunn av sine hyppige bevegelser i aksjemarkedet. Siden han debuterte som investor på 1980-tallet, har han fungert som en indikator på stemningen i det norske kapitalmarkedet. Voldberg har ikke skydd risikoen ved å ta opp lån for å inngå veddemål på børsen, hvilket ikke er anbefalt enten man har godt sovehjerte eller ei. Rundt årtusenskiftet var Voldberg inne på listen over landets 400 rikeste med en formue på 800 millioner kroner. Siden har han vært ute av det gode selskap, før han etter et knallår i 2020 returnerte med en anslått sum på 1,5 milliarder kroner. Året etter ble slett ikke like bra. Formuen krympet med 500 millioner kroner slik at han ikke kom med blant de rikeste. Tilbake i 1996 kjøpte han ærverdige Skøyen Hovedgård i Oslo for 25 millioner kroner og har siden spyttet inn enorme beløp i oppussing. Dette har ført til at enkelte tidvis har spurt seg hvordan en mann som har slitt økonomisk såpass mange ganger, har kunnet bo som en baron like ved Frognerparken. Men Voldberg har mange gode forbindelser og venner, og har dokumentert en sterk evne til å overleve gjennom dype nedturer.
Den hellige gral
Navn: Hans Gude Gudesen
Formue: 1 mrd.
“Den hellige gral! Vi har funnet den hellige gral!” uttalte Hans Gude Gudesen om selskapet Opticom til Kapital i 1996. De som trodde på ham ble mangemillionærer alle som en, og gründeren selv ble mangemilliardær på sin aksjepost i selskapet. Men så, i 2000, smalt det, og på bare én måned ble verdien av selskapet halvert. I begynnelsen av februar 2000 ble Opticom-aksjene omsatt til 2.555 kroner, og selskapet var verdsatt til snaue 30 milliarder kroner – på linje med industrikonglomeratet Orkla. På fire dager i mars falt verdien av IT-selskapet med 4,25 milliarder til 16,3 milliarder kroner. Men kursfallet stoppet ikke der, hvilket førte til at Gudesen, som i 2000 var verdsatt til 3,2 milliarder kroner, måtte se formuen skrumpe til 780 millioner kroner på bare ett år. Det bekymret imidlertid Gudesen lite. For som han sa til Kapital: “Jeg har ikke fulgt med på børskurser det siste året, og formuen har jeg ikke oversikt over. Det som teller er å fullføre den jobben jeg har begynt på, så får vi se hva det blir til.” Deretter ble det stille. Meget stille. Inntil for to år siden. Da suste Gudesen nok en gang inn på listen over Norges 400 rikeste, etter å ha gjort en kule på Ocean Geoloop. Oppfinneren og vitenskapsmannen er hjernen bak karbonfangstselskapet, som i dag prises til om lag en milliard kroner på Euronext Growth. Gudesen sitter på over 60 prosent av aksjene. Snakk om comeback!
Stormfulle tider for cruisereder
Navn: Atle Brynestad
Formue: 900 mill.
Seriegründeren fra Bærum begynte allerede som 16-åring med en egen strikkefabrikk på en låve i nærheten av hjemmet på Rykkinn. Pengene han tjente gikk til ulike investeringer, men det meste gikk tapt under utfordrende tider i cruiseindustrien. Mest er han kjent som mannen bak billigkonseptet Smart Club og Hadeland Glassverk samt et meget kostbart eventyr som fotballinvestor i Lyn. I løpet av en tiårsperiode bladde han opp 150 millioner kroner for vestkantklubben. I 2021 gjorde Seadream-gründeren et kortvarig comeback på Kapitals 400-liste og meldte seg atter inn i milliardærklubben, men året etter var han igjen ute av det gode selskap.
Fra nedtur til bonanza
Navn: Inge Brigt Aarbakke
Formue: 700 mill.
Inge Brigt Aarbakke omtales ofte som en askeladd i norsk næringsliv. Skolen var aldri noe for ham. Da læreren ba ham skrive 100 engelske gloser, skrev jærbuen det eneste ordet han husket, som var ink, over hele arket. Innsatsen var med hammeren i hånden i hesteskofabrikken til faren. Senere gjorde han, med ukuelig optimisme og utradisjonell lederstil, mekaniseringsbedriften Aarbakke til et industrieventyr på Jæren. Hans første ordentlige jobb var hos Trallfa Robot. Her fikk han plass som lærling og tok fagbrev som CNC-mekaniker. Fabrikksjefen ga unggutten tilbud om garanterte oppdrag i et år dersom han ville begynne for seg selv. Siden ballet det på seg. Aarbakke var bare 21 år gammel da han etablerte seg. Snart var han den mest kjente gründeren på hjemstedet Bryne. I løpet av karrieren har han dog opplevd to store nedturer. Oppkjøpsfondet Hitecvision kjøpte seg inn i 2006. Så kom finanskrisen. Inge Brigt Aarbakke, som i 2007 sto oppført med en formue på 700 millioner kroner, tapte nær hele livsverket. Finanskrisen ble etterfulgt av noen gode år med høy oljepris og jubelstemning. Og gründeren fant veien tilbake til Kapitals liste over landets rikeste. Men så kom 2014-høsten med priskollaps. Oljenedturen rammet hjørnestensbedriften på Bryne hardt. Og gründerens formue ble igjen barbert. Denne gang ned til 50 millioner kroner. Aarbakke gav imidlertid ikke opp, og kan nå glede seg over nok en bonanza. For tre år siden solgte Hitecvision seg ut. Selskapet ble den gang priset til over en milliard. I dag eies selskapet 50/50 av Aarbakke og Stavanger-investor Trygve Jacobsen, og bransjen preges av optimisme.