– Det er lett å tro at du er godt ivaretatt gjennom lover som ekteskapsloven, arveloven, vergemålsloven eller sameieloven, men det er ikke alltid loven legger opp til den løsningen som passer deg, sier Sara Storvik, advokat i Danske bank.
Derfor anbefaler hun å tenke igjennom hva som faktisk skjer med økonomien dersom livet ikke blir helt slik du har sett for deg. Det finnes flere ulike avtaler det er mulig å inngå for å sikre seg.
Fremtidsfullmakt
– I utgangspunktet anbefaler vi alle myndige personer å ha en fremtidsfullmakt, men det er spesielt viktig for godt voksne og personer med tidlige tegn til demens, sier Storvik.
Men også 20–åringer kan få en stein i hodet, og bli ute av stand til å forvalte egen økonomi.
– Fremtidsfullmakt er en fullmakt der du oppnevner en eller flere fullmektiger som kan handle på dine vegne hvis du på et eller annet tidspunkt ikke er i stand til å ta vare på deg selv, for eksempel på grunn av demens, sier Storvik. Uten fremtidsfullmakt vil du få oppnevnt en verge, men denne prosessen tar ofte tid, og vergen vil være bundet av vergemålslovens bestemmelser.
– I fremtidsfullmakten kan du selv bestemme, i detalj om du ønsker det, hva som skal skje når fremtidsfullmakten trer i kraft. Det aller meste kan reguleres, som betaling av regninger, salg av bolig og utdeling av arv.
– Også veldig praktiske ting, som at den som utsteder fullmakten ønsker å bli tatt med til sin frisør en gang i halvåret, sier hun.
Fremtidsfullmakten gjelder frem til du dør, men regulerer ikke hva som skjer med midlene dine etter at du har gått bort.Sara Storvik
– Men det er viktig å skreddersy fullmakten etter eget behov. Vi ser endel tilfeller der noe er utelatt, slik at fullmakten for eksempel gir adgang til å selge boligen, men ikke til å reinvestere midlene fra salget eller dele ut noe som forskudd på arv. Da vil fullmektigens handlingsrom være begrenset, og frigjorte midler vil kanskje måtte plasseres på en bankkonto med lav rente. Et godt tips til livspartnere kan derfor være å åpne opp for at midler fra felles bolig kan reinvesteres i en leilighet eller en annen type bolig, når den ene bor på hjem.
– Fremtidsfullmakten gjelder frem til du dør, men regulerer ikke hva som skjer med midlene dine etter at du har gått bort. Det må reguleres i testament. Det er viktig å skille disse dokumentene fra hverandre, og her er det mange som blander, sier hun.
– Det viktigste er at fremtidsfullmakten opprettes før det er for sent og at det innhentes en legeerklæring som kan bekrefte at du forstår fullmaktens betydning og innhold dersom du har en begynnende kognitiv svikt på det tidspunktet du underskriver fremtidsfullmakten.
Testament
Ikke alle har behov for et testament.
– Men alle som ønsker en annen ordning enn den som følger av arveloven bør ha et testament. Dette kan være særlig aktuelt for familier som ikke er helt A4, for eksempel med dine, mine og våre barn, sier Storvik.
– Har man bestemte ønsker for hvem som skal arve hvilke eiendeler, for eksempel at ett av barna skal overta familiehytta, eller ønsker at arven skal være barnas særeie bør man også sette opp et testament, sier hun.
Hun anbefaler særlig samboere, både med og uten barn, å vurdere et testament, ettersom samboere ikke er like godt ivaretatt som ektefeller etter dagens arvelov. Samboere uten barn har ingen arverett etter hverandre, og samboere med felles barn har kun rett til en arv på fire ganger grunnbeløpet, i dag rundt 445.000 kr. Samboere med felles barn har rett til å sitte i uskifte etter avdøde, men for samboere er dette begrenset til felles bolig med innbo, bil og fritidsbolig med innbo.
– Velger man denne løsningen overtar man også hele gjeldsansvaret til samboeren, ikke bare gjelden for de gjenstandene man overtar. Det er ikke alltid dette regnestykket går opp, forteller hun.
– Trenger man en advokat for å sette opp et testament?
– Det er ikke et krav, men vi anbefaler det for testamenter utover de helt enkle. Det er ofte flere ting man bør tenke på enn man er klar over. Vår erfaring er at målet med et testament er å sikre et ryddig oppgjør uten konflikt mellom arvingene, og et gyldig og klart testament kan bidra til det. I motsatt fall kan et testament som ikke er helt gjennomtenkt bidra til store konflikter i ettertid.
Ikke glem skatten
Hun trekker frem skatt som et element det er lett å glemme.
– I forbindelse med at arveavgiften ble fjernet i 2014, ble det innført et skattemessig kontinuitetsprinsipp som hovedregel for arv. Dette innebærer for eksempel at barna overtar foreldrenes inngangsverdi til ulike formuesobjekter som utleieleilighet eller aksjer. Inngangsverdien har blant annet betydning for beregningen av skattepliktig gevinst eller fradragsberettiget tap ved et senere salg. I mange tilfeller overtar barna derfor en latent skatteforpliktelse fra foreldrene sine, sier hun.
For fritidsbolig og bolig gjelder et unntak fra kontinuitetsprinsippet der arvelater oppfylte særskilte krav til bo- og eiertid og selv kunne solgt eiendommen skattefritt. I disse tilfellene skal arvingenes inngangsverdi oppjusteres til antatt markedsverdi på arvetidspunktet. Dette innebærer at arvingene kun beskattes for verdistigning i egen eiertid.
– Dette er fort gjort å glemme, og det kan slå svært skjevt ut for arvingene. Dersom ett av barna overtar foreldrenes bolig som kunne bli solgt skattefritt og den andre overtar en utleieleilighet til samme verdi som foreldrene ikke kunne solgt skattefritt, kan netto verdier barna sitter igjen med ved et salg differensiere med betydelige beløp.
– Uavhengig av om barna arver aksjer, eiendom eller andre eiendeler er det generelt et godt råd å avklare skattemessige forhold og gjøre eventuelle tilpasninger, sier hun.
Samboeravtale
Det er ingen egen lov som regulerer samboerskap, og det er i utgangspunktet full avtalefrihet rundt fordelingen ved et samlivsbrudd. Det er imidlertid ikke alltid at samboerskapet oppløses under vennskapelige og konstruktive forhold, og derfor råder Storvik alle samboere til å inngå en samboeravtale.
– En samboeravtale er generelt konfliktdempende, og forutsigbart dersom det blir et stygt brudd. Det er spesielt viktig hvis det er barn som skal ivaretas inne i bildet, sier hun.
En samboeravtale regulerer som regel hvem som eier hva i et samboerforhold, fordeling av utgifter og ansvar for gjeld, samt hvordan eiendeler og verdier skal fordeles ved et eventuelt brudd.
En samboeravtale er generelt konfliktdempende.
– Dersom dere har opprettet en samboeravtale som sier noe om fordelingen av verdier ved et samlivsbrudd for så å gifte dere, er det viktig være klar over at ekteskapslovens regler om likedeling uansett vil gjelde for verdier som opparbeides underveis i ekteskapet. Samboeravtalen kan riktignok si noe om hva dere hadde med dere inn i ekteskapet og på den måten dokumentere et mulig skjevdelingskrav. Men ønsker dere å beholde den opprinnelige avtalen, må det opprettes en ektepakt.
Ektepakt
I et ekteskap er utgangspunktet felleseie, noe som betyr at netto formue i utgangspunktet skal deles likt ved skilsmisse og død.
– Unntaket er de verdiene du hadde med deg inn i ekteskapet, eller som du senere har mottatt i arv eller gave fra andre enn ektefellen. Dersom du kan dokumentere dette og verdiene er i behold, kan det kreves skjevdeling, forklarer hun.
Ønsker man en annen fordeling enn utgangspunktet, må det avtales gjennom en ektepakt.
– Det er stor grad av avtalefrihet i ektepakter. Fult særeie, delvis særeie eller særeie i live, men felleseie ved død er noen av mulighetene.
Felleseie ved død kalles gjerne også skilsmissesæreie.
– Vi ser at mange ønsker særeie på familieeide aksjer og på hytter som har vært i familien i generasjoner, spesielt i familier der det er dine og mine barn involvert.
Det er også mulig for gjenlevende ektefelle å sitte i uskiftet bo med særeie dersom dette er regulert i ektepakt, testament eller dersom øvrige arvinger samtykker. Der det er særkullsbarn involvert, kreves alltid samtykke fra avdødes særkullsbarn dersom gjenlevende skal sitte i uskifte. Dette gjelder både for felleseie- og særeiemidler.
Det er stor grad av avtalefrihet i ektepakter.
– Gaver mellom ektefeller av litt større verdi må også reguleres i ektepakt hvis gaveoverføringen skal være bindende for giver og hans eller hennes arvinger. Tinglyses ektepakte,n sikrer den i tillegg mot ektefellens eventuelle kreditorer.
Dette er det nok ikke så mange som tenker på, tror hun. Men virkningene av å ikke gjøre det kan bli at du ikke kan påberope deg å eie gaven ved en skilsmisse, eller at arvingene til avdøde ektefelle krever at gaven leveres tilbake til dødsboet.
En ektepakt kan opprettes ved ekteskapsinngåelse, men også når som helst senere. Den kan også endres underveis.
– Mange tror at dersom en person har særeie, vil ikke ektefellen få noe av særeiemidlene ved et dødsfall, men det er ikke helt riktig, sier Storvik.
– Avdødes særeie regnes med i avdødes formue, som skal fordeles mellom arvingene. Uten testament betyr det at ektefellen har rett på en firedel av avdødes formue, inklusive det som har vært særeie.
Forsikring
– Når man lager disse ulike avtalene og går igjennom ulike scenarioer, er det viktig å spørre seg om livet blir godt også hvis det skjer noe uforutsett. Vil familien klare seg økonomisk også hvis det skulle oppstå alvorlig sykdom eller familien rammes av et dødsfall? Hvis svaret på det er nei, er det naturlig å vurdere ulike forsikringer, som livs- og uføreforsikringer, sier hun.
Noen kan ha slike forsikringer også gjennom arbeidsgiver, så det kan være lurt å sjekke hva man har.
Behov for livsforsikring
Samboerparet Petter og Grete har tre barn, en bolig til 8 millioner kroner, en bil til 400.000 kroner og en gjeld på 4 millioner. De har ikke skrevet testament. Så dør Grete i en tragisk bilulykke. Petter har da bare rett på en arv på 4G, mens resten av arven vil gå til barna. Petter kan velge å sitte i uskiftet bo med felles bolig og bil, men overtar da også hele lånet. Da blir lånekostnadene for høye, og han må foreta et skifte. For å betale ut arv til barna må han trolig selge boligen.
I dette tilfelle kunne ikke Grete tilgodesett mannen med hele sin andel av felles eiendeler i et testament, fordi hun var nødt til å ta hensyn til pliktdelsarven til barna på 15 G. Men hun kunne ha tegnet en livsforsikring som Petter kunne benyttet til å betjene felles gjeld ved et uskifte eller til å betale ut arv til barna ved et skifte.
Behov for testament
Samboerparet Ola og Kari har levd store deler av sitt voksne liv sammen. Sammen eier de en felles bolig til 8 millioner kroner, en fritidsbolig til 2 millioner kroner og en felles bil til 400.000 kroner.
Så dør Kari i en tragisk bilulykke. Da er det Karis foreldre som arver Karis halvpart av felles bolig, fritidsbolig og bil. Ola må i verste fall selge felles bolig.
Hadde Kari skrevet et testament der Ola var tilgodesett med hennes andel av felles eiendeler, ville han kunne beholdt hus, hytte og bil uten å dele med Karis foreldre.
– Ved en livsforsikring er det mest vanlig å oppnevne ektefellen eller samboeren som begunstiget, men det er også mulig å sette opp barna. Her er det viktig å tenke igjennom hvor behovet er størst, men også huske hvem man har begunstiget, for eksempel ved en skilsmisse, sier hun.
Ved dødsfall vil nemlig forsikringen som hovedregel gå til den som er oppført som begunstiget, selv om dette er en ekskone, tidligere samboer eller lignende. Da kan nærmeste familie oppleve å bli sittende med ingenting.
Med en eller flere av disse ulike avtalene vil man normalt være godt sikret, mener Storvik.
– Men de som har andeler i familieselskap bør også vurdere aksjonæravtaler i selskapet, for blant annet å forsikre seg om at familiebedriften blir i familien, uavhengig av samlivsbrudd, sykdom eller død, sier hun.
