Kinas hovedbørs, CSI 300 Index, viser alt annet enn styrke på vei ut av førstekvartal. Dette til tross for en rekke spådommer på tampen av fjoråret om at landets massive statlige stimulanspakker, kombinert med en pandemi som ville komme mer og mer under kontroll, i sin tur kom til å løfte landets børser mot nye høyder. Men hovedindeksen CSI 300 Index har på bare få uker ramlet med over tolv prosent, og indeksen er dermed i minus året sett under ett. Og det er utenfor landets egne grenser man finner en viktig årsak til det store børsfallet: den massive økningen i de lange amerikanske statsobligasjonsrentene.
Rentefrykten brer om seg
– Investorene fokuserer bare mer og mer på hvilke effekter de økte amerikanske langrentene vil ha for kinesiske aksjer i tiden som kommer, uttalte nylig Michelle Lam, makroøkonom i investeringsbanken Société Générale, til Financial Times.
For den negative børsutviklingen kommer til tross for at den kinesiske eksporten økte med over 60 prosent i løpet av de to første månedene sammenlignet med samme periode i 2020, samtidig som importen også gjorde et byks oppover. Dette er klare signaler om en positiv veksttrend for kinesisk økonomi, likevel faller altså landets hovedbørs tilbake. Overfor den britiske næringslivsavisen peker Lam på at oppgangen i viktige USA-renter får stadig flere investorer også i Kina til å stille spørsmål om hvorvidt man med dette som bakteppe virkelig kan forvente at de kinesiske selskapene kan generere den voldsomme kontantstrømmen dagens alt i alt høye aksjekurser impliserer.
Men mer rentetrøbbel kan plage det kinesiske aksjemarkedet utover året. I en investorundersøkelse fra Bank of America sier 43 prosent at de tror at en tiårsrente på amerikanske statsobligasjoner rundt to prosent vil skremme aksjemarkedene. I dag ligger den på mellom 1,6 og 1,7 prosent – opp fra rundt 0,70 prosent bare siden i fjor høst.
Investorene fokuserer bare mer og mer på hvilke effekter de økte amerikanske langrentene vil ha for kinesiske aksjer i tiden som kommer.Michelle Lam, Sosiete Generale
Voldsom spareiver
Men Kinas økonomi har flere utfordringer, mener makroøkonom i Eika Gruppen, Jan L. Andreassen.
– Kinas neste periode er bebudet å dreie seg om såkalt dual circulation, det vil si økt satsning på innenlandsk etterspørsel etter varer og tjenester, samt økt produksjon av kritiske industrivarer som halvledere. Begge områder ser imidlertid ut til å by på utfordringer, særlig sett i lys av den stadig økende kinesiske spareraten samtidig som de store teknologigigantene har vokst seg for store og mektige etter kommunistpartiets smak, sier han til Kapital.
Han tror samtidig man som investorer gjør lurt i å følge ekstra godt med på hva som skjer på den politiske arenaen i tiden som kommer.
– En interessant sak er at det fortsatt er borgerkrig i Kina. Det ble aldri noen offisiell fredsslutning mellom Kina og Taiwan. Kommunistene klør etter å erobre de taiwanske øyer. Og et selskap som i den forbindelse er i skuddlinjen, er den amerikanske teknologikjempen Apple. Nær sagt alle dets halvledere blir laget i Taiwan, mens all sammenstilling av telefoner er på samlebånd i Kina. Blir dagens kalde krig i Taiwanstredet glohet, er Apple krigens første offer, tror Andreassen.
Han mener Kina står overfor egne underliggende problemer som til syvende og sist truer dets vekstevne og velstand.
Blir dagens kalde krig i Taiwanstredet glohet, er Apple krigens første offer.Jan L. Andreassen, Eika Gruppen
– På mange måter er Kina dømt til å havne i en lavvekstfelle av demografiske årsaker. Akkurat hvor sterk eldrebølgen er i Kina, vil bli tydeligere etter at den pågående befolkningstellingen er ferdig. Det vi vet er at antall fødsler er fallende, antall pensjonister er økende, mens folks spareappetitt nesten er umettelig. Kineserne sparer mer enn før – trolig fordi de er usikre på fremtiden, sier han.
De kinesiske husholdningene økte sine finansinvesteringer motsvarende syv prosent av sine disponible inntekter i fjor, ifølge Andreassen.
– Dette var et såpass kraftig hopp at det utløste sterke offentlige stimuli for å forhindre at sparelysten skulle gi nedgangstider for innenlandsk etterspørsel etter varer og tjenester.
Fallende yrkesdeltagelse
Skal et land vokse over tid – og dermed gi rammer for at private børsselskaper skal kunne ekspandere og således generere attraktive kontantstrømmer og utbytter for dets eiere – må en økonomi kunne tilføres ny og kompetent arbeidskraft. På dette området har Kina trøbbel, påpeker Eika Gruppens sjeføkonom.
– Kinas yrkesbefolkning faller nå med mellom tre til fire millioner i året. Dette er en nedgang som bare vil forsterkes i kommende år som følge av at de store kullene på slutten av 1960-tallet nå står foran pensjonering. Og for all den makt president Xi Jinping har samlet, og uansett hvor sterke hans militære styrker er, tør han ikke rokke ved Kinas absurd lave pensjonsalder, som er 50 år for kvinner og 60 år for menn.
Uansett hvor sterk hans militære styrker er, tør han ikke rokke ved Kinas absurd lave pensjonsalder, som er 50 år for kvinner og 60 år for menn.Jan L. Andreassen, Eika Gruppen
FN spår at antall kinesere i arbeidsfør alder vil minske med 200 millioner i løpet av den kommende 30-årsperioden. De økonomiske konsekvensene kan dermed bli dramatiske for Kina, hevder den kinesiske tenketanken Chinese Academy of Social Sciences, som i en ny analyse ikke utelukker at landets pensjonskasser rett og slett kan være tomme innen 2035.
Miksen av stigende amerikanske renter, som man nå ser negative smitteeffekter av over på det kinesiske aksjemarkedet, sammen med dype strukturelle demografiske utfordringer, gir svakere rammer for superprofitt på den kinesiske hovedbørsen fremover. Nevnte tenketank er i hvert fall tydelig på at samfunn preget av en stadig aldrende befolkning også tenderer til å være langt mindre innovative enn samfunn med en relativt sett yngre befolkning – noe som også stikker kjepper i hjulene for Kinas ambisjon om å bli en teknologisk supermakt.
