Låner ut fotografier til leietagerne

Kapital møter Harald Møller på Harbitz Torg på Skøyen. Han er avslappet kledd i lyseblå linskjorte.

– Foto gjør noe fint med deg, du føler deg mer vel når det er god kunst på veggene. Ta Lysebu, for eksempel. De har et samarbeid med Henie Onstad Kunstsenter og får låne kunst derfra. Det blir en god atmosfære i lokalene. Jeg håper vi kan få til noe av det samme med våre eiendommer, sier Møller og tilføyer:

– Vårt mål er å identifiseres med fotografi og aktivt bruke samlingen internt og eksternt i alle ledd.

En av Norges største fotosamlinger

Harald Møller er barnebarn av Harald Aars Møller, som startet med salg av biler med firmaet Strømmen Auto i 1936. Etter krigen ble han Volkswagen-importør i Norge, noe etterkommerne har blitt styrtrike på.

“Vår” Harald Møller overtok som formelt familieoverhode i 2003. Siden har han samlet ulike grener i bilfamilien i det som nå er familieselskapet Aars.

Nå er han aktiv eier som styremedlem etter å ha gitt styreledervervet videre til fjerdegenerasjon, Øyvind Schage Førde.

Møller Eiendom utgjør en stadig større andel av verdiene i Aars. De er fire familiegrener som eier Aars sammen. I tredjegenerasjon er de representert ved Morten Møller, Anne Catrine Møller , Harald Møller og Stein Førde. De er alle på Kapitals liste over Norges 400 rikeste med anslåtte formuer på over fire milliarder hver.

Harald Møller er også mannen som har samlet en av de største fotosamlingene i Norge. Den vokser stadig og teller nå nesten tusen fotografier. Både Nasjonalmuseet og Munchmuseet har bedt å om få låne fotografier fra Møller-samlingen når de en gang åpner de nye byggene sine.

Før det skal Møller-samlingen bevisst brukes aktivt i enda flere av familiens eiendommer, et forretningsområde som stadig vokser i familiens portefølje. Dette er for øvrig en trend for mange rike familier som opprinnelig har bygget formuen sin på noe annet, dvs. de plasserer stadig mer i eiendom.

Kapital har fått en sniktitt i den utvidede fotosatsningen til Møller i et eiendomsprosjekt på Skøyen idet bildene ble montert.

– Samlingen har ballet på seg

Harald Møllers fotosamling inneholder alt fra fotografier tatt i 1830-årene, fotografiets vugge, til norske pressebilder tatt på 1930-tallet og verker av de ypperste fotokunstnerne i både inn- og utland, arbeider som er verdt opptil millioner av kroner hver.

– Hva skal man si om samlingen min? Den har ballet på seg, sier Møller: – En kurator, altså en ekspert, vil kanskje si at den er samlet av en amatør. Den er bred og har mange rom. Det er mye vintage-fotografi, sier han.

Et vintage innen foto er en print som er fremkalt og trykket omtrent samtidig som bildet ble knipset, opptil fem år regnes som ok.

– Jeg har prøvd ikke å la meg drive med av andre, men oppdager likevel at et og annet såkalt troféfoto har endt opp i samlingen. Disse trofeene er ofte svært kostbare og mainstream.

– Har du eksempler på troféfotos du har kjøpt?

– Helst ikke. Jeg vil ikke snakke så mye om verdier. Det er derfor jeg ikke har villet prate med deg om samlingen tidligere når du har spurt. Kapital var bare opptatt av verdien på samlingen den gang, mener han.

Involvert ungdommen

Så stor har samlingen blitt at Harald Møller har ansatt en egen person som hjelper ham med fotografiene. Det er kunstrådgiver Nina Sørlie. Hun er kunsthistoriker med 35 års erfaring fra kunstmarkedet og får nå stadig utvidet stillingsbrøken sin hos fotosamleren. 

Sørlie deler forøvrig hver fredag også et kulturtips med Kapitals lesere i vårt ukentlige nyhetsbrev, Kapitals helgebriefing.

– De unge i familien blir involvert i alle fotoinnkjøp om de ønsker det, sier Møller. – Vi møtes en gang i måneden, men snakkes også underveis. Da kan de som vil komme og si sin mening om bilder jeg har tenkt å kjøpe. Det er for å knytte de unge til oss og gi dem et bevisst forhold til fotosatsningen. Men jeg har en ekstra stemme, sier Møller.

Fotografiene har blitt et slags varemerke på hovedkontoret til Aars i Bygdøy allé. “Villaen” fungerer som et samlingshus for alle slektningene i så vel business som i privat sammenheng.

– Det kuleste utestedet

Ett av de første stedene som nå får glede av fotosatsningen er flere av byggene i prosjektet Harbitz Torg på Skøyen. Møller Eiendom har utviklet området de kjøpte i 2012 og gjort en kule på det. Boligdelen av prosjektet er gjort i kompaniskap med Bjørn Rune Gjelstens eiendomsselskap Profier.

Det er utviklet et helt nytt strøk med over 300 leiligheter, barnehage, butikker, serveringssteder, et ti-etasjers kontorbygg, og laget et slags kulturhus m.m. i det som var en fabrikk i mange tiår, Apothekernes Laboratorium, og hvor det ble produsert alt fra piller til makaroni.

Det er i den gamle fabrikken det er kulturhus. Stedet har fått navnet Laboratoriet og drives av Runar Eggesvik i firmaet Levende by. Han er mannen bak utelivskonsepter som Kulturhuset på Youngstorget, Oslo Camping og Brygg.

– Vi skal lage det kuleste utestedet utenfor Oslo sentrum, sier Eggesvik, som også er på plass til møtet med Kapital. – Tilbudet om utsmykning av lokalene har vært utrolig givende. Det setter rommene, mener Eggesvik.

I første etasje er det laget café og restaurant med take away. I andre etasje er det en avdeling for sport og spill. Eggesvik har i samarbeid med Sørlie valgt ut hvilken fotokunst han vil ha på veggene.

Oppdragskunstner

En fotokunstner som spesielt har fått utfolde seg i trappehuset er Dag Thorenfeldt (f. 1961), også kjent som tidligere fotograf i VG og reklame- og kjendisfotograf.

Før den gamle fabrikken på Hoff ble pusset opp, fikk Thorenfeldt i oppdrag å dokumentere det slik det så ut dagen arbeiderne forlot det.

– Dette er det siste industriområdet på Skøyen, forteller Møller. – Det var veldig spesielt for Dag å være her og ta bilder. Det lå for eksempel igjen mange personlige eiendeler, sier han.

Oppdraget resulterte i en bok og en serie fotografier som ble solgt for mellom 35.000 og 45.000 kroner hos Galleri Shoot. Endel av dem havnet også i Møller-samlingen.

– Surrealistisk bildeverden

I første etasje i Laboratoriet har driverne valgt fotografier av amerikanske Rocky Schenck (f. 1955) og de to nordmennene Dag Alveng (f. 1953) og Jonas Bendiksen (f. 1977). Sistnevnte er kjent for å ha tatt bilder av personer som påstår at de er Jesus.

Fotografier relatert til sport og spill er plukket ut til andre etasje. På fire vegger henger en serie fotografier tatt av norske Mikkel McAlinden (f. 1963) i 1999 som heter “End Game”. Det viser et parti poker.

– McAlindens bilder fremstår ved første øyekast som fotografier av vanlige situasjoner eller motiver. Men ved nærmere granskning oppdager man at kunstneren har manipulert motivet og perspektivet, forklarer kunstrådgiver Sørlie.

Liten parentes: På Blomqvists jubileumsauksjon 20. oktober ble et McAlinden-fotografi solgt for 60.000 kroner, litt under vurderingen. Det høyeste tilslaget for et av hans fotografier i auksjonsmarkedet er 75.000 kroner. Prisene ligger omtrent på det samme i førstehåndsmarkedet. Det kan være lurt å sjekke om det finnes flere fotografier igjen av et motiv som kommer i et bestemt “opplag”. For McAlindens del kan man av og til få kjøpt et nytt verk til samme pris som det tilbys for i annenhåndsmarkedet.

– Lav terskel

– Det er ganske generøst det Harald gjør, mener Sørlie. – Det fine og morsomme med foto, er at det er lav terskel. Det er mange flere som har et forhold til foto og raskere tør å kommentere. Sånn er det ikke like ofte med malerier, for eksempel, sier Sørlie.

I samme etasje i Laboratoriet henger det også en rekke pressebilder fra ulike sportsarrangementer fra 1930-tallet tatt av ukjente fotografer. Det er også valgt ut en rekke bilmotiver av Volkswagens ikoniske Boble tatt av amerikaneren Langdon Clay (f. 1949). Motiver av sistnevnte henger selvfølgelig også i hovedkontoret til Møller Mobility Group på Frysja i Oslo.

– Sniffer fra flasker

Møller forteller at smaken hans både har vokst og endret seg med årene. Det er ikke så lenge siden han begynte å kjøpe fotografier av den engelske fotografen Nick Brandt (f. 1964).

– Før syntes jeg de var banale, for “opp i dagen”. Nå har jeg kjøpt fotografier tatt under en bro i Nairobi. Der bodde det før dyr, men nå bor det mennesker der som selv er ganske ødelagte. Jeg trodde først disse bildene var photoshoppet. Men så har jeg oppdaget at flaskene som står ut av munnene på menneskene er virkelige. De sniffer fra flasker. Scenen som utspiller seg er monumental, vakker og trist, mener han.

Fotoentusiasten påpeker at bilder ofte kan si mer enn tusen ord. Han ser ofte på bildene før han leser tekstene i avisartikler.

– I januar var det særlig ett bilde som traff meg. Det lå en død person med munnbind på fortauet i Wuhan i Kina. Da kom viruset med ett mye tettere på og ble enda tydeligere for meg, sier han.

Kan skjules med forheng

Møller & Co fikk en utfordring da de skulle velge et fotokunstverk til en sal man kan leie i Laboratoriet. Det fine med rommet var en vegg som var stor nok til et fotografi av Tom Sandberg. Men hvordan ville gjester, for eksempel samlet etter en begravelse, reagere på et fotografi som viser en yppig bakende?

– Vi har hengt opp en gardin som kan trekkes for hvis gjester synes det er upassende, for eksempel i en sammenkomst etter en begravelse, sier Møller.

Han vil vise oss fotokunst som henger i kontorbygget ved siden av. Atriet strekker seg helt opp til taket og skal gi en illusjon av å stå inne i en isbre.

– Erling Fossen skrev at at det må være Oslos flotteste atrium. Det må være noe i det, sier han.

I inngangspartiet henger et fotografi av Thomas Struth (f. 1954), “Audience”. Den tyske fotografen har knipset besøkende som ser på Michelangelos ikoniske David-skulptur i Gallerie dell’Academia i Firenze. Det er nok et av de mer verdifulle i samlingen.

I kantinen lenger inn henger flere fotografier. Rambøll, Hafslund Eco og Elvia er blant de største leietagerne i bygget.

Foto tatt av ansatt i samlingen

Fotografen Kapital har med seg lurer på om Møller også tar bilder selv.

– Nei. Det er vanskelig å finne sin stemme. Men vi har en i systemet som er dyktig. Hun jobber i Møller Medvind, hvor vi hjelper unge som sliter med å komme inn i arbeidslivet. Ett av fotografiene hennes er i samlingen og henger i styrerommet i Bygdøy allé, sier han.

De to prater videre om den franske, kjente fotografen Henri Cartier-Bresson (1908–2004). Han regnes som en av fotojournalismens pionerer og var høyt og lavt da han skulle knipse.

– De som ble tatt bilder av spurte, skal du ikke ta bildet snart? Jo, jeg har tatt det. Han tok alltid kun ett bilde, forteller han.

– Streng på kvaliteten

Det er nettopp i Frankrike, på den årlige fotomessen i Paris, at Harald Møller ofte handler fotografier.

– Hva var det siste du kjøpte?

– Per Barclay eller var det Bjarne Bare? Det var Bare hos OSL Contemporary i Oslo, sier han.

Kapital har tidligere antydet at fotokunsten til begge de to kunstnerne har potensial til å stige i verdi.

– Jeg er ganske streng på kvaliteten.

– Hva er de vanligste skadene?

– Det er kjemiske skader, eller at noe har gått galt under fremkallingen. Ellers er det riper og lysskader. Endel av samtidskunsten innen foto holder ikke høy nok kvalitet. Vi er ganske museale og ivaretar sikkerheten etter beste evne. Når et fotografi har hengt fremme et år, må det stå i mørket og hvile minst like lenge.

– Har du en yndling eller flere i samlingen?

– Nei, det er vanskelig å si.